The Chap Manifesto – Make gloves not war
Mens vi venter på at AUTONOM kommer tilbake fra fronten så kan man jo ta en titt på The Chap Manifesto, og tenke på tiden hvor eleganse ennå var et ideal, hvor en dame var en som søkte en herre, oc hvor lukten av lær, cognac, sigar og piperøk var like naturlig som lukten av nyslått gress. Man har ikke opplevd tiden selv egentlig, men man har opplevd mennesker fra den tiden og som lever i den tiden.
Man er så heldig å bo på et sted hvor alskens riff-raff fra underklassen og det som verre er ikke finnes annet enn som dagarbeidere, og fra tid til annen møter man en virkelig herre med sin dame, det er helt enkelt vakkert å beskue. I dagens flyktighet vil det bli få som opplever en alderdom hvor man kan se tilbake på et liv av klasse med stil og verdighet, og ikke minst karakter. Det vil bli et fragmentert bilde man ser, med flyktige bekjentskaper både i sengen og utenfor, for å si det slik, med dertil hørende frustrasjoner.
Men det finnes ennå håp, og The Chap Manifesto henvender seg til det beste hos mannen og indirekte det beste hos kvinnen, med andre ord til chaps og chapettes:
The Chap Manifesto
Society is withering, like the fruit on some diseased vine. We have become the playthings of corporations intent on converting our world into a gargantuan shopping precinct. Pleasantness and civility are being discarded as the worthless ephemera of a bygone age – an age when men doffed their hats at the ladies, and small children could be counted upon to mind one’s Jack Russell while one took a mild and bitter in the local hostelry.
Instead, we live in a world where children are huge, inelegant hooded creatures lurking on street corners; the local hostelry has been taken over by a chain and serves chemically-laced lager which aggravates the nervous system. Needless to say, the Jack Russell is no longer there upon one’s return.
The Chap proposes to take a stand against this culture of vulgarity. By turning ancient rituals of courtesy and dress into revolutionary acts, the immaculately attired Anarcho-Dandyist can use the razor-sharp crease in his trousers to press home his advantage. Once presented with the dazzling sight of rakishly angled trilbies, gleaming brogues and exquisitely mixed dry martinis, hoi polloi’s long-cherished nylon sportswear and strawberry milkshakes will suddenly lose their appeal.
It is time for Chaps and Chapettes from every walk of life to stand up and be counted. Naturally unsuited to all forms of exertion, we propose a Charmed Uprising based on excessive languor and delivering pleasantries such as “How do you do?” and “A very good day to you, madam!” with revolutionary zeal. Our methods will be stealth, civility and charm, our targets the behemoths of corporate blandification. We urge sympathisers to assist our cause by engaging in the following revolutionary acts:
Enter the purveyors of ‘fast food’ and request a table for two with “a pleasant view,” then order a breakfast of devilled kidneys, kedgeree and eggs Benedict.
In a high-street coffee chain which offers tea on its menu, ask for a pot of Lapsang souchong, a cup and saucer and some toast with Gentleman’s Relish.
In the premises of Mr Nike, ask to be measured for a suit by the head cutter.
In the type of high street hostelry that has a bouncer on the door, order a Pousse Café (the yolk of one fresh egg, 1/6 gill of yellow Chartreuse, 1/6 gill of Eau de Vie de Danzig, or Danziger Goldwasser).
Enter an ophthalmic optician and ask to see the monocle selection.
Enter an establishment offering “Internet chat rooms” and try to engage someone in conversation.
Offer “gentlemen of the road” (hobos) not money – which they might spend on food – but a nip of cognac from your hip flask.
Les og hva www.thechap.net har på hjertet for gentlemen og ladies!
Anark wrote:
Count me in, sir!
OT: din kollega (?) Sally Mann på utställning i Stockholm:
http://www.dn.se/DNet/jsp/polopoly.jsp?d=2206&a=613223
Var f.ö. och såg en utställning med Helmut Newton och epigoner (La Chapelle m.fl.) häromsistones. Vilka tomtar…
Posted on 03-feb-07 at 11:07 am | Permalink
autonom wrote:
You’re welcome, old sport!
Aah, tackar, den skall man få med sig. Verkligen, hon är absolut en av de bästa post-war fotografer/konstnärer, och ja vi är faktiskt kolleger, godaste Anarken, a¨ven om AUTONOMen har sina fingrar i många fat ;)
Intressant med Helmut Newton, de arbeten han gjorde på sina sista 15 år, som gammal gubb, var bättre än något anna han har gjord innan. Speciellt hans arbete för Wolford är legendarisk.Annars kan jag lova några intressanta och sällsynte fotografier inom kort, som jag vet du vill tycka om.
Posted on 03-feb-07 at 7:49 pm | Permalink
N.E.W.F wrote:
Mitt lille filosofiske innslag på en mandag (etter en hard helg)
Vuggesang for Europa
Vi er en generasjon av identitetsløse. Fratatt vår arv og vår stolthet. Vår sjel solgt på det frie marked av hyklerske 68-ere og vulgær-liberalister med materialisme og hedonisme som ideologisk ledesnor. Vi er biologiske maskiner, ingen ting annet.
Vi er hjemløse krek – en generasjon uten håp og uten tro på en framtid. En flokk mennesker som lever hver dag uten å la troen på noe bedre spinne et vev og en struktur gjennom livene våre. Vår musikk og vår kultur har vi oppgitt til fordel for kommersialisert barbari og pornografi; diksjonsløse hyllester til kriminalitet og vold, tonesatt med repeterende trommerytmer og primitive skalasprang. Forfall er progressivt!
Vi er tafatte organismer – celler som lever i en syk kropp – tynget ned av et systematisert hat mot vår egen identitet. Med et oppkonstruert skyldkompleks for verdens råskap hengende som en klump av arvesynd rundt våre føtter. Vår historie og vår kultur er reaksjonær. Den må bort. Rives opp med roten.
Vi var en gang Europeere – også i ånden. Såmenn av innovasjon, kunst, kultur og sivilisasjon. Nå redusert til ynkelige skyggeskapninger; redde og uhellige der vi stenger oss inne bak kommersiell TV og amerikanisert convenience-kultur. Siviliserte masochister som onanerer med piller som skal tenne en svak glød av liv i våre tomme kropper. Det degenererte og tarvelige er framtiden.
Men er håpet virkelig borte? Har våre fiender lykkes i å knekke oss?
Nei.
Så lenge vi kjenner sykdommen, kjenner vi også medisinen. Et nytt Europa kan reise seg fra asken av det gamle. Stadig flere blir bevisst sin arv – stadig flere kjenner sitt kulturelle DNA pulsere bak pannebrasken. En kan føle seg alene, føle at kampen er overveldende og utmattende. Men vi er i ånden ett, bundet sammen av usynlige bånd ingen forsøplet kultur på glanset papir kan rive i stykker.
Og til de som har satt seg som mål å utradere dette kontinentet: prosjektet er forfeilet. Vi alene er et bevis på det. Vår blotte eksistens. Vi har reist oss fra likkisten som var ferdigsnekret for oss ved fødselen. Kursen som ble staket ut for oss er ikke endelig. Vi alene kan forandre vår skjebne.
Jeg kan synge en vuggesang for Europa, men natten vil alltid igjen bli til dag. Den vonde drømmen som sliter i sjelen vår vil bli jaget bort av en ny soloppgang.
Og inntil morgenen kommer; fatt mot kjære frender! Det er bare et mareritt.
Posted on 05-feb-07 at 2:42 pm | Permalink
autonom wrote:
NEWF: Virkelig fint skrevet, inspirerende, du burde skrive mer, kanskje en idé, selv når helgene ikke er harde.
Å ja, så lenge den suverene europeiske sjel og ånd finnes, om enn bare hos 10 stykker, så er den ikke utryddet; solen vender tilbake.
Posted on 05-feb-07 at 3:01 pm | Permalink
N.E.W.F wrote:
Takk for det. Jeg har vært inne på tanken om en blogg. Eller et lite sted hvor tankene mine kan presenteres. Inntil videre synes jeg det er fortreffelig å vandre rundt blant dine tekster!
Posted on 05-feb-07 at 3:34 pm | Permalink
autonom wrote:
Takk, synes aboslutt du skal forfølge den idéen. Viktig at de med ånd og vilje kommer til uttrykk i vår likegyldige og uttrykksløse tid. Ser frem imot dine videre kommentarer.
Posted on 06-feb-07 at 10:11 am | Permalink