ATT VARA IDENTITÄR – ett identitärt manifest

Photobucket

Att vara identitär handlar om vad jag var, genom mina förfäder, vad jag är genom mina gärningar och vad jag vill bli genom mina visioner, ideal och efterkommare. Det handlar inte om abstrakta ideologiska dogmer och konstruktioner utan om själva livet så som det är givet genom blod, arv och vilja.

…Nu i den senmoderna tiden är identiteten däremot någonting flyktigt. Någonting som är relativt till tid och rum och i förhållande till politiska och ideologiska beslut, en global kapitalistisk marknad, migration av människomassor och skiftande subjektiva värderingar. Identiteten har i dagens samhälle blivit något vi väljer efter tycke och smak i förhållande till aktuella trender…

Från Nordiska Förbundets identitära manifest.

Identitär är inte ett nytt namn på nationell, utan ett begrepp som tar sitt namn från det essentiella i tillvaron, nämligen vem vi var, vad vi är och vad vi vill bli. Där andra ideologier låser sig vid historiska fixeringar, ekonomiska fixeringar, etiska fixeringar, tror inte identitära på någon sort detaljplanläggning av framtiden eller existensen, utan på livskraften och viljan själv och den speciella gemenskap som en gång lade grunden för den differentiering inom kultur och arv som sedan blev till folktyper och folkgemenskap.

…Tiden har kommit för att hitta tillbaks till det fundamentala i existensen, till rötterna och det viljestyrda ödet som formas av det etniska arvet, den egna kulturen, den egna familjen, det lokala samhället, folkstammen och den kulturella skaparkraften…

Från Nordiska Förbundets identitära manifest

AUTONOM söker inte en ny stat, utan en gemenskap som tar det hela från början igen. Utan att hänga fast vid det gamla eller nya som något absolut, men i vetandet om att vi är förtid, samtid och framtid i ett. För den identitära är det lönlöst att jaga efter tiden, när det handlar om att etablera det egna i den tid man lever i och för framtiden.

Folkkulturen är nästan utrotad till förmån för global masskultur och masskonsumtion. De unga är så uttråkade att de faktiskt i många tillfällen väljer döden framför ett liv som inte har någon annan betydelse än som en tillfällighet bland tillfälligheter.
De som opponerar finner ofta ut att de är fångade mellan historiska stigman och negativa fixeringar som klasshat eller rashat. I sökandet efter något varaktigt, ja något sant, ser man oftast förbi det ursprungliga, nämligen identiteten. Det som aldrig kan definieras helt, men som trots det består av allt det som har värde för en människa som ser sig som en del av något större än bara det egna livet.

…Politik handlar för den identitära om inbördes fördelning av maktutövande och maktbalans i relation till andra folkgemenskaper, stater och kulturer utanför det identitära samhället. I första hand handlar den politiska kampen om att säkra ett territorium och ett kulturellt livsrum för den identitära gemenskapen. Detta är bara möjligt över tid genom politiskt inflytande, men betyder inte att man börjar med att bekämpa de politiska institutionerna i den politiska kampen, utan snarare genom att på gräsrotsnivå bygga upp den identitära folkgemenskapen i etapper genom aktivism, nätverksbyggande, folkbildning och kulturkamp…

Från Nordiska Förbundets identitära manifest

Nationen är bara en teknisk, politisk och territoriell konstruktion för att skydda antingen en stat, ett politiskt system, ekonomiska intressen, flera folkgrupper eller ett folk. Oftast en kombination av flera övergripande intressen, inte sällan motstridande.

Nationen eller staten är inte det identitära målet utan återkomsten av den organiska folkgemenskapen. Såsom den ursprungligen var där i början på varje högkultur som sedan gick under då den ursprungliga folkgemenskapen ödelades, splittrades för att så utrotas eller uppleva en återkomst. För undergång är inte nödvändigtvis undergång, utan oftast början på en ny cykel, en ny vår.

AUTONOM är identitär för att det är det enda vars ideologi inte handlar om utopi, utan om ideal och principer som vill höja människans kvalité och livskvalité, oberoende av obetydliga ideologiska dispyter om ämnen som står utanför de flesta människors makt och vilja. Viljan till makt är inte en dröm, utan fysisk verklighet.

Den folkgemenskap man söker börjar med oss, ingen andra. Det är vi som skall skapa det samhället vi tror på, det samhället vi ville offra våra liv för, det samhället vi vill att våra barn skall växa upp i. Ett samhälle som inte slutar med oss, eller andras historiska misslyckande, utan ser på framtiden med öppna ögon, ser möjligheterna där andra bara ser kaos och undergång.

…Framtidens sanningar finns bortom samtidens moralism och fruktan. Sanningen finns där för dem som vågar möta framtidens utmaningar med klar blick, varmt hjärta och öppet sinne. Den identitära mytologin står inte still utan utvecklas när vi skapar våra myter. De myter som ska råda tills framtidens generationer vidareutvecklar vår mytologi till sina värden inom vår kontinuerliga folkgemenskap…

Från Nordiska Förbundets identitära manifest

Det är inte statvetenskapen som har format historien eller parlamentariska ideologer, utan människor med vilja till makt och människor med ideal, ideal så starka att de inte övertygar genom sin teori utan genom dem som med sin viljekraft bär dem fram.

Att vara identitär är att vara ett med livet man lever, ett med sina förfäder och ett med framtiden, så som det är givet genom blod, arv och vilja.


Läs Nordiska Förbundets identitära manifest på Nordiska Förbundets hemsida

Läs behovet av en metapolitisk strategi på Nordiska Förbundets hemsida

Läs Oskoreis lysande Därför Identitär

Comments (45) to “ATT VARA IDENTITÄR – ett identitärt manifest”

  1. “De unga är så uttråkade att de faktiskt i många tillfällen väljer döden framför ett liv som inte har någon annan betydelse än som en tillfällighet bland tillfälligheter.
    De som opponerar finner ofta ut att de är fångade mellan historiska stigman och negativa fixeringar som klasshat eller rashat. ”

    Först avfärdade jag det som nonsens, men ju mer jag tänkte på det desto mer så insåg jag att det i själva varket är så. Intressant reflektion.

    “Den folkgemenskap man söker börjar med oss, ingen andra. Det är vi som skall skapa det samhället vi tror på, det samhället vi ville offra våra liv för, det samhället vi vill att våra barn skall växa upp i.”

    Du sätter mina tankar på pappret så att säga, lysande, helt enastående.

    Vågar jag även fråga att detta är återkomsten från en tid inaktivitet?

  2. Tack Mediadrev, manifestet är egentligen det viktiga här, då jag tycker det identitära initiativet är lysande i Norden och Europa.

    Även om man har varit inaktiv med bloggande, så är man aktiv på andra områder som nog vill intressera Dig så småningom. Måhände blir det lite flera bloggposter nu framöver, solguden inspirerar, oavsett läser jag Dina med glädje och intresse.

  3. AUTONOM er på banen igjen! Hurra! Du skriver alltid realistisk og – forståelig, ikke i et “åndsmessig tåkeprat”, som alt for mange i dag gjør, i mangel av en intelektuell modenhet… og – kanskje usikkerhet?!
    Det gleder en “gammel” kjempe..!! Ta pennen fatt oftere. Den kjempende garde trenger det…..

  4. Takk Tor, jeg er for tiden aktiv på flere områder selv om det ikke synes her, men jeg akter å skrive en epistel i ny og ne fremover.

    Heilige,

  5. Lysande!

  6. Bomber och kanoner, stående ovationer! Dina fundamentala texter övergår ju snart Rigvedan, Torahn och Tripitaka!

  7. Hehe Putschpeipi, det är nog långt kvar ännu, men poängen är att man sträcker sig efter det högste, då sker mirakel ;)

    Tack, Vae Victis, det viktigaste nu är att det identitära budskapet sprids, där behövs alla tänkande.

  8. Må vara att jag personligen är skeptisk till motståndet mot staten och nationen som organisationsformer, men det är alltid viktigt att komma ihåg att ingen av dem fyller någon som helst funktion om de inte uppbär och representerar riktiga principer. Riktigt bra skrivet!

  9. Bra manifest

    Kan kopiera in allt i mitt eget manifest utom en punkt:

    För att vara identitär i denna mening måste man ändra den terapeutiska staten och eftersträva politisk frihet. Man behöver inte bli nationallibertarian, men man kan bli det. :)

  10. Tackar! Jag har inget emot vare sig stat eller nation, utan det handlar om att bygga upp en gemenskap från grunden, då nationalstaten har förlorat allt sant innehåll och är numera ett tomt skal. Om Norden skall kunna utnyttja sitt fulla potential, inte bara existera, måste vi gå tillbaka til där det hela började – till folkstammen.

  11. Jag håller helt med och således måste vi frigöra oss från den moderna staten som operationaliserar den politiska korrektheten och neocons världsordning…alltså en frihetlig murbräcka som öppnar vägen för en ny gemenskap

  12. Att nationalstaten i sitt nuvarande skick inte ens är värd namnet (eftersom den inte innehåller någon “nation” per se, utan mer en “medborgarklubb” som någon skrev i sin signatur på något forum) råder det nog inga delade meningar om. Däremot är staten som redskap och organisationsform inte bara nödvändig, utan rätt nyttjad rent utav positiv. Men det är bara jag och Contra-FAS som bråkar vidare, numera i din kommentarfunktion ;)

  13. Nationen har bara en varaktig kraft om en majoritet känner en gemenskap som exkluderar andra gemenskap vars symboler och kulturuttryck delas av majoriteten, om inte vill den dö ut, som andra civilisationer och statsbildningar förut.

    Att herrarna FAS och Solguru diskuterar ad infinitum lägger jag mig inte upp i, men glöm inte den identitära essensen, nämligen att reaktivera folkgemenskapen bortom ideologiska konstruktioner och parlamementarisk – politiska dispyter.

  14. Sådant här sätter standarden på agendan för framtiden. Bra jobbat.

  15. Autonom

    Jag är rädd att vi inte kan göra det utan att först kämpa för frihet från den terapeutiska staten. Dessutom finns idag endast få andliga centra kvar som kan ge den identitära rörelsen ett andligt centrum.

    SolGuru

    Det börjar bli lite tröttsamt att gå till svaromål överallt på dina kommentarer. Du har tagit på dig rollen att ständigt kritisera mina “frihetliga” inlägg…vilket i förlängningen blir ganska tjatigt

  16. FAS:

    Om du inte envisades med att ständigt posta om just den här saken, och dessutom försöka knyta upp hela det identitära projektet till ett demokratiskt-individualistiskt ideal där fundamentala principer som etnicitet, kultur och religion spelar andrafiol till ett abstrakt-modernistiskt kontraktstänkande, skulle jag inte heller kommentera saken. I det här fallet handlade det dock inte om dig, det nämnde jag mest på skämt, utan om själva sakfrågan: staten är inte ett “nödvändigt ont”, utan ett redskap för att förankra positiva idéer. Att människor ska ha möjlighet att göra vad de “vill” är en tanke grundad i ett individbegrepp som är både modernt (i negativ mening) och förlegat/ovetenskapligt. Den enda funktion den typen av individualism kan ha idag är som ett försvar mot totalitära tendenser, som feminismens vilja att statligt reglera könsroller och liknande. Men att “frihet” i den mening du avser (frihet att påverkas av exakt vilka tendenser som helst, och sprida exakt vilka tendenser som helst till andra utan andra kontrollmekanismer än den resursstarkastes rätt) är det högsta värdet är ingenting jag ställer upp på – i så fall skulle jag skriva för Contra och inte för motpol.

    Den nuvarande staten är grundad på kontroll, och driver samhället i en felaktig riktning, så långt är vi överens. Däremot är dess liberala förhållningssätt till vissa företeelser lika mycket ett problem som dess repression i andra avseenden, och jag är INTE intresserad för att “kämpa” för att människor med kanske ännu värre värderingar än de som nu dominerar staten ska få större möjlighet att ge uttryck för dem, eller till och med grunda egna samhällen (stater?) baserade på sina felaktiga och onda värderingar. Än mindre är jag intresserad av någon sorts fragmenterad pseudo-kultur där folk bor i små kollektiv och flyttar till ett annat så fort deras “individuella lust” driver dem att byta bostad, överge sin familj och skita i sina förpliktelser. För mig handlar detta om att successivt börja restaurera en traditionell kultur – då kan man INTE börja med samma abstrakta “individ” som en gång användes för att riva ner det.

  17. SolGuru

    Då du inte verkar kunna ta till dig mina texter är det svårt att argumentera med dig. Om du läser manifestet ser du att jag försvarar en personalistisk antropologi (lära om människan). Du tänker inte friheten fullt ut och har en förenklad bild av vad som orsakat utvecklingen mot moderntiteten. Det är inte friheten som princip som är orsaken till moderniteten (tolkad som frihet från tvång i lockeansk mening), utan den “andlighet” i brist på ett bättre ord, som vi ser från renässansen, upplysningen och som tar en relativistisk, inomvärldslig och materialistisk karaktär i moderniteten. Det weltanschaung som präglade modernitetens krafter hade ingen repsekt eller tilltro till andra autkoriteter än människans förnuft och hon uppfattades som tillvarons dynamiska kraftcentrum.

    Det finns här en form av liberalism som förnekar Gud och sätter människan i Hans ställe. Det jag försökt visa är att liberalismen inte behöver förenas med en liknande andlighet, eller modernitet.

    Friheten, i lockeansk mening, är neutral…alltså kan man använda den för både rätt och fel. Genom friheten har jag själv valt att underordna mig en auktoritet som är högre än jag själv, d.v.s. den Ortodoxa Kyrkan. I Sovjetunionen var detta under lång tid omöjligt då staten uppfattade religionen som något förtryckande och osunt. De troende behövde m.a.o. frihet från tvång för att vara fria att völja den sanna auktoriteten.

    Återigen är det samma frihet jag själv försvarar, men då inom en traditionalistisk och inte modernistisk “andlighet”.

  18. FAS:

    Jag läser dina texter, men håller helt enkelt inte med dig. “Det weltanschaung som präglade modernitetens krafter hade ingen repsekt eller tilltro till andra autkoriteter än människans förnuft och hon uppfattades som tillvarons dynamiska kraftcentrum”, skriver du. Och föreställningen att det finns en oproblematisk “frihet”, på vilken politiken ska grundas, ÄR en del av detta. Bara för att Locke refererade till Gud i sina texter, hindrar inte det att hans idéer varit instrumentella i Europas successiva förfall, på samma sätt som Luthers idéer var det. Man behöver inte vara uttalad ateist för att ställa till det, och Locke är en “upplysningstänkare”, ingen traditionell metafysiker eller teolog. Att jag inser att alla liberala frihetsbegrepp per definition är knutna till modernismens framväxt och sönderfallet av organisk gemenskap och traditionell ordning gör inte att jag har en “förenklad bild” – det jämlikhetsideal du själv ofta kritiserar är även det en stark faktor, för att nu inte tala om en uppsjö andra orsaker. Men på samma sätt som en befrielseteolog inte kan hävda att hans idéer är “traditionella” bara för att de har inslag av katolicism, kan man aldrig hävda att libertarianism är traditionell, oavsett hur man försöker knyta den till diverse moraliska “högerföreställningar”. Dina idéer om att all statlig inverkan har karaktären av tvång (vilket INTE är en traditionell idé överhuvudtaget) och att all makt ska flöda från “individens fria vilja” är definitionsmässigt antitraditionell, och omöjliggör konstruktiva politiska lösningar. Föreställer man sig att folk kommer att börja “leva gott” bara man “avlägsnar förtrycket” har man passerat in i en närmast marxistisk föreställningsvärld, även om din utopiska bild av vad som är gott skiljer sig från (och är bättre än, kanske jag ska tillägga) marxismens.

    Problemet är att du tycks utgå från att alla stater som är möjliga för tillfället antingen måste bli Sovjetunionen/svenskt åsiktsförtryck, ELLER något sort sjuk Nozick-tanke om en “minimal” stat där folk får skylla sig själva och alla ska vara “fria” på ett sätt som är omöjligt. Det finns ett nästan oändligt antal alternativ till dessa två ordningar, och förstår man inte det kanske man ska låta bli att prata om att andra har en “förenklad” syn på någonting alls.

    När det gäller att frihet av liberal typ skulle vara en förutsättning för “sann andlighet” så menar du alltså i sant protestantisk anda att kristendomen egentligen föddes 1789, och att människor under medeltiden var “lurade”? På annat sätt kan man nämligen inte riktigt förstå ditt resonemang, eftersom man tydligen måste “välja själv” i alla avseenden i livet för att kunna vara sant andlig.

  19. [...] AUTONOM – Att vara identitär [...]

  20. Tack så mycket Mårre, nu är det upp till oss att förverkliga dessa ideal inte först politisk utom i en aktiv och kreativ kulturkamp. Orden skall inspirera och vägleda, så måste viljan och handlingsförmågan visa vad orden egentligen var värd.

  21. Fas & SG, era ändlösa dispyter har haft sina poäng, men nu tycks de gå på tomgång, sätter därför punkt här, så kan ni ta den slutgiltiga uppgörelsen på respektiva bloggar. Att ni är oense om vissa definitionsfrågor rådar det ingen tvekan om, och jag kan finna saker hos er som jag är oense med. Poängen dock med det identitära manifest och hela den identitära vågen i Europa överhuvutagit, är just att man inte skall hänga kvar i det demokratisk-ideologiska träsket från revolutionerna 1776-1789 ( liberalism socialism, marxism +++ etc ), utan fokusera på det essentiella, nämligen återskapande av den ursprungliga gemenskap som sedan lade grunden för folkgemenskap och statsbildningar.

    Alla politiskt medvetna har sina preferanser, syndikalisme, objektivism, fascism, konservatism, socialism, libertarianism, traditionalism ( ja även traditionalism har sina politiska implikationer hur mycket man än försöker att bortförklara det ) etc., men vilken betydelse har de nu egentligen i dagens läge? De är alla produkt av moderniteten, tyvärr är vi alla ofrånkomliga influerat av samma modernitet. Låt oss därför heller stå över dessa abstrakta -ismer. Kommer de till att spela någon roll i framtiden överhuvudtagit om våra idéen vinner fram? Jag tror inte det, jag tror att politiska program vill växa naturligt fram i takt med kulturkampen. Som nämnd, statvetare som t.ex. Schmitt som så många vurmar för, har inte påverkat politik eller samhälle, annat än att leverera ett verktyg för analys. Väl och bra, men historien skapas av de som sätter handling till ord. Vi behöver inte flera analyser nu, vi kommer inte närmare idealen alls, vi behöver ord som inspirerar till handling och vi behöver att agera md realism och idealism.

    Nordiska Förbundets manifest är ett fundament för att utvckla en aktiv identitär platform för kulturkamp.

    Så enkelt uttrycks det i manifestet:

    Politiken underordnas den identitära strävan

    Det politiska programmet är underordnat den identitära strävan att bygga ett organiskt samhälle baserat på identitära principer som kultur, etnicitet och natur.

    Identitära anser att den politiska kampen bara kan utkämpas effektivt efter att man har konstaterat att viljan finns till att förändra maktens förutsättningar och inte bara dess konsekvenser. En metapolitisk analys där man analyserar den politiska och kulturella maktens mål och konsekvenser inom den civilisation vi lever i nu, är en förutsättning för att kunna dra konkreta slutsatser och förändra samhället genom politiskt handlande. Den identitära viljan till makt handlar inte om uttalad position eller formell makt, så som parlamentarisk makt inom rådande statsstruktur, utan om viljan att fundamentalt förändra villkoren enligt vilka politiken i sig utspelas.

    Det identitära politiska målet kommer alltid att vara det som gagnar den identitära folkgemenskapens bästa och kommer att vara underordnat gemenskapens kulturella och etniska överlevnad.

    Politik handlar för den identitära om inbördes fördelning av maktutövande och maktbalans i relation till andra folkgemenskaper, stater och kulturer utanför det egna identitära samhället. I första hand handlar den politiska kampen om att säkra ett territorium och ett kulturellt livsrum för den identitära gemenskapen. Detta är bara möjligt över tid genom politiskt inflytande, men betyder inte att man börjar med att bekämpa de politiska institutionerna i den politiska kampen, utan snarare genom att på gräsrotsnivå bygga upp den identitära folkgemenskapen i etapper genom aktivism, nätverksbyggande, folkbildning och kulturkamp.

    För den identitära är alla medel legitima som leder fram till att säkra det identitära samhällets framtid, och identitära drar sig inte för att använda sina motståndares taktik för att gynna den egna långsiktiga strategin. I den identitära kampen gäller bara ett credo; att göra det som gynnar min stam och min kultur.

  22. Her lest igjennom det identitære manifest. Alt har ikke sunket helt inn foreløpig. Kudos til Autonom, Oskorei m.fl som har utarbeidet teksten(antar jeg).
    Manifestet anskuer verdier og målsettninger jeg mener er naturlige for det nordiske mennesket.
    Og jeg vil være positivt innstilt til en eventuell identitær bevegelse. Det blir interesant å se hva slags gjennklang denne bestrebelsen får..

    mvh

    mvh

  23. Jag är ledsen men varför måste Fas et all alltid gripa in och predika så förbannat. No-good-preachers är vad de är.

    Och de förstör en intressant tråd med sitt holier-then-thou-snack.

  24. Heisan Bent,

    Fint at du synes manifestet vi har utviklet har en nordisk gjenklang.

    Nå behøves allw gode krefter i kulturkampen, som handler om, ja nettopp å utøve kultur som kan vekke Nordens slumrende sjeler. Der har du og en rolle å spille bokstavelig talt.

    Solhilsen

    /A

  25. Två saker jag tycker är viktiga: för det första att detta inte, i alla fall inte längre, är en “ny nationell taktik” i någon mening. Det finns, och kommer att utvecklas fler, autentiska och djupgående skillnader från “det nationella” sådant det sett hittills. Det lär inte leda till någon allmän acceptans, men det är inte heller det som är tanken. Med andra ord finns det å ena sidan ingen anledning att anpassa ideologi och doktrin efter andra grupperingar längre, eftersom man uppenbarligen vuxit isär, men inte heller någon anledning att vara ÖVERDRIVET len i munnen i hopp om att tilltala “folk i allmänhet”.

    När det gäller att den politiska organisationsformen ska vara underordnad högre ideal håller jag självklart med – det var också min huvudsakliga poäng i bråket ovan, även om det som sagt blivit tjatigt. Det har med andra ord inte alls att göra med någon personlig vendetta mot någon annan skribent, utan med att jag tycker att man ska undvika tankekategorier som grundar sig i just 1789 års tänkande (de subversiva, destruktiva delarna av det, dvs). Dit hör naturligtvis inte bara den “liberala individen”, som är det jag och FAS bråkat om (och inte ska fortsätta med), utan minst lika mycket hela den serie -ismer Autonom listar upp ovan. Å andra sidan måste man ha någon form av fundament att bygga vidare på också, och tar man inte diskussionen när man står allt för långt ifrån varandra slutar det ju med en “rörelse” med hundra “aktiva” och lika många ideologier. Om inte annat kan det få folk att börja ta ställning till sådana frågor som den om staten, och en mängd andra frågor. Många av diskussionerna är visserligen halvt meningslösa, eftersom det för tillfället måste handla om betydligt mer småskaligt och socialt arbete, men i förlängningen måste folk ju börja ha åsikter om saken.

  26. Frenchy, vad kan jag säga. Fundamenten för den identitära kampen läggs nu, vi är bara i början, många vill hävda sig innan några ledande går av med segern som tonangivande premissleverantörer.

    Det är på alla sätt en jobbig sak, och intellektualismen är för AUTONOM en tröttsam sport.

    Men som store Ordförande MAO, jordens en gång så strålande ljus sade så fint:

    Politiken att låta hundra blommor blomma och hundra åsiktsriktningar tävla är avsedd att befordra konstens och vetenskapens ut­veckling och en blomstrande socialistisk kul­tur i vårt land. Olika former och stilar i kons­ten bör utvecklas fritt och olika skolor i ve­tenskapen bör tävla fritt. Vi anser att det är skadligt för konstens och vetenskapens ut­veckling, om administrativa åtgärder används för att knäsätta en särskild konststil eller åsiktsriktning och bannlysa en annan. Frågor om rätt och fel i konsten och vetenskapen bör avgöras genom fri diskussion i konstnär­liga och vetenskapliga kretsar och under det praktiska arbetet inom konst och vetenskap. De bör inte avgöras summariskt.

    Så nu skall jag vattna de identitära blommorna här hemma!

  27. “De är alla produkt av moderniteten, tyvärr är vi alla ofrånkomliga influerat av samma modernitet.”

    Modernitet er som porno: Jeg har ingen klar definisjon, men jeg vet hva det er når jeg ser det. Banker, kvoter, ligningskontor, offentlige instanser. Papirmøllehelvete. Jeg er nok ikke den første som har lekt med den tanken – å flykte til et sted Gud og myndighetene ikke når en. Så får en fred for den moderne kverna, selv om det er bare for en stund. Rest in peace :)

    http://www.reuber-norwegen.de/Finnmark/FinnmarkBatsfjordSylte10_g.jpg

  28. NR, fint å se deg her igjen.

    Strålende lignelse;

    ” Modernitet er som porno: Jeg har ingen klar definisjon, men jeg vet hva det er når jeg ser det..”

    Faktisk tror jeg det er fordel om flera hadde flyttet ut av bysamfunnene ut i det vakre Norge, uten nødvendigvis å isolere seg helt, men derimot samlet krefter og inspirasjon.

    Så kunne man dannet små nettverk som kunne inspirere andre til å forstå att man egenetlig kan leve nesten helt som man vil, uansett idealer, bare man har vilje.

    Vakkert bilde, Finnmark er fantastisk, liker det forblåste og skrinne, med en stor, klar blå himmel over.

  29. Ja, og i tillegg kunne en klart seg ganske bra, hadde en gitt avkall på ymse “goder”. Noen sauer og en robåt med handjuksa er alt som trengs. Så kan vi begynne å slakte på “gammelmåten”, som besteforeldrene mine gjorde: Først kakk i hodet med baksida av øksa, deretter stikk i halsen. Og jeg kan melde meg inn i samemantallet hvis jeg vil, da min bestemor var samisktalende(etter loven er det faktisk nok at en av oldeforeldrene hadde samisk morsmål).
    Så hvis fandenskapen kommer og blander seg inn, truer jeg dem bare med søksmål mot diskriminering – jeg diskrimineres mot å utøve den sjøsamiske livsstilen! :)

    (Litt seriøst faktisk, hvis den norske urbefolkningen i Norge hadde gått inn for å få status som urfolk på lik linje med den samiske, ville vi hatt de juridiske verktøyene for å motarbeide den statlige ensrettingen. Bloggeren Fjordman har flere ganger vært inne på det der):

    http://www.document.no/2008/06/det_nye_bedehuset.html#comment-266212

    Resten av bildene i serien ved knappen i midten:

    http://www.reuber-norwegen.de/Finnmark/FinnmarkBatsfjordSylte06.html

  30. NR,

    Det du beskriver er fullt mulig, men det som du ikke skriver og som mange ikke tenker på, er at man ikke på noen måte må gå tilbake til naturalhusholdning eller isolere seg fra omverdenen selv om man flytter fra sivilisasjonens sykdommer.

    Man kan drive business, engasjere seg ideelt lage nettverk med andra nettverk og småsamfunn og helt enkelt bygge en regional bevegelse på sikt som kan får nasjonale konsekvenser.

    Poenget er ikke å konfrontere omverdenen, men å få mennesker til å tenke og leve anderledes positivt for på den måten å kunne bygge fudamentet for en rotfast og varig opposisjon, som ikke vil ofre livsstil eller sine områder for globale utpresser. For å benytte en forslitt klisje, det finnes ingen grenser annet en vår kreativitet.

    Småkommuner rundt om i Norge og Norden leter aktivt etter unge gründere, så mulighetene er rike for de som er proaktive.

    I tillegg lever man sunnere ( slipper unna psykososialt stress og kan fostre en familie i glede og ikke i frykt og frustrasjon ) og kan hvis krisen skulle bli total forsörge og livnäre seg selv på naturens goder.

    Den med diskriminering av deg som sjösame likte jeg ;9

    Urbefolkninger i alle land, foren dere i segregasjonen.

  31. Ja. Man trenger ikke “flykte” fra moderniteten rent fysisk, men som Maximus var inne på(hvor ble det av bloggen hans forresten?) går det an å bygge opp et mentalt indre forsvar, – - – eller motstandsakter som Maxi formulerte det – mot dens forsøplende tendenser. Årene utenlands har vent meg av med TV, noe som virker avlastende på oppmerksomheten. Og jeg tror det kan være sunt å sette et skille mellom modernitet og sivilisasjon. Jeg har vandret gjennom flere europeiske storbyer. Det jeg husker, er ikke glass og betong, glorete reklameskilter, shoppingsentre og støyende trafikk. Men kirker og katedraler, slott og herregårder, forfattere og musikere. Og ikke minst folkeliv og tradisjoner. Øl, Guiness, jenever, snaps og whisky – vanlige folk som har virkelige historier å fortelle – som ligger der som en pulserende understrøm under det tynne fernisset av åleglatt jappefasade.
    Jeg tror det Europa du leter etter finnes rett foran nesen på deg – en må bare tørre å frigjøre seg fra den konforme A4-settingen å se etter selv.

    Ja, det finnes mye kommersiell søppelkultur, men husk at du har et ansvar selv for det du tar inn. Akkurat som du har et ansvar for å være litt nøye med hva du eter, lønner det seg likeledes å være litt nøye med hva en tar inn av åndelig føde. Jeg tror man kan lære mye av TV og dokumentarer, hvis en bare er litt bevisst selv hva en prioriterer, og litt kritisk til det en velger å bruke tid på.

    Jeg f.eks. Bare en sånn ting som ikke å ha TV, er enormt befriende – bøker, film, musikk og internett holder i dungevis. Sånne praktiske detaljer som at leiligheten vender mot bakgården og skjermer mot trafikkstøy, er ting som gjør at en kan finne roen selv i en storby. Og det som Maximus skrev, har jeg praktisert mange ganger. Jeg har vandret gjennom Rathmines i Dublin i 5-6-tida på morgenen, og opplevd den hildringstimen når storbyen våkner til liv. Et annet eksempel: Du kan bo i utkanten av Amsterdam, midt i tyrkerghettoen. Og så kan du spasere 200 meter, og så er det som å være midt ute på landsbygda: Der er sletter, parker, beitemarker, bondegårder, kyr, hester og kolonihager, praktfulle parker og vindmøller. (Hele landet er som en gigantisk park – en skulle ikke tro at det bodde 16 millioner på denne lille flekken. Men kanskje der er noe av forklaringen på dette – i et så trangbodd land lærer en å verdsette det å holde orden rundt seg.)
    Men uansett, der ute på slettene, når en ser silhuetten av den europeiske storbyen og kjenner den våkner langsomt til liv, kjenner en den dype pulsen av sivilisasjon som øker takten etterhvert som klokka skrider frem mot arbeidstid.
    “I am a city of many men, and learned their manners” – skrev Homer. “When you are in Rome, do like the Romans” skrev en annen :)

  32. *fyrer en pipenadd*kjenner roen brer seg i skrotten*

  33. NR, jeg har faktiskt skrevet om det private rommet i forbindelse med La Veys total environment konsept:

    http://autonom.motpol.nu/index.php/2007/04/24/total-environment-by-la-vey-an-ideal-for-living/

    Jeg holder absolutt med deg, likevel tror jeg at for at man skal kunne ha genuin fremgang for en alternativ livsstil så man man utvikle det videre fra det private. Man må tre ut av det urbane om man effektivt skal kunne lansere alternativ. Og det er også nødvendig om man skal kunne få barna unnan storsamfunnets absolutte grep.

    Hvis ikke blir det lett nostalgi og utopier man hengir seg til, bare for at man egentlig er for late eller lite kreative til å gjennomføre noe som er full mulig, ihvertfall i Norden.

    Dessuten er det sånn at man da kunne invitere liksesinnede fra EU-området til å slå følge. Viktig er dog å etablere seg først fremfor å skape en politisk konfrontasjon. Et identitärt småsamfunn er i seg selv en metapolitisk handling av fundamental verdi.

    PS Er ingen piperøker selv, men forbinder det med gamle sjøfolk i oppveksten, riktig kos.

  34. Ja, Karlsøy er vel det norske skoleeksemplet på de som ønsker en litt mindre A4-livsstil. http://karlsoy.com/karlsoya/karlsoy/karlsoya.htm

    Men ikke bare i Norge. I skotske aviser pleide jeg se historier på trykk om engelsk middelklasse som hadde nok penger, var lei storbylivet og flyttet ut til Nordvestkysten og Hebridene for å drive “croft” – et skotsk ord som omtrent tilsvarer norsk småbruk.

  35. Ja NR, Karsløy er forsåvidt interessant, men igjen vil jeg poengtere at det ikke handler om å gjemme seg bort, men å skape avstand og livsrom, for så å kunne utviilke den idalistsike kampen fra ren teori og destruktiv antagonisme og pessimisme.

    Å engasjere seg bare i helt lokale spørmål løser på sikt ingenting av de problemer som sivilisasjonen skaper, og er egentlig en gavepakke til de som ønsker å utrydde enhver form for lokal, regional og nasjonal forankring.

    Men Karsløy var i sin tid ganske så revolusjonært, selv om deres idealer hadde et helt annet utgangspunkt. Men for meg er det like bra om noen etablerer et vellykked IT-foretak eller fiskeforedling bare det akkumulerer kapital inn i et idealistisk nettverk som kan vokse.

  36. Bra skrivet. Tänker jag efter så har jag nog alltid varit identitär. Ordet nationell ger idag rätt så negativa konnotationer.

    Dessutom är det en så pass bred definition att den gäller alla som tycker att Sverige tar emot för många invandrare. Jan Milld kan tillsammans med Jonas de Geer kalla sig nationell samtidigt som Klas Lund och Jäsä kan göra detsamma. Vad har dessa människor gemensamt med varandra förutom invandringsfrågan?

  37. Precis Caballero, det är oprecist att kalla sig nationell när absolut alla från NS till SD kallar sig nationella blir det hela verkligt luddigt.

    Omtrent som attt kalla sig demokrat…

    Att ha nationalstaten som sin idealisms mål är förvisso rationellt, men det löser inget av de fundamentala frågorn om etnisk och kulturell identitet.

    Många nationella tar en sådan identitet för givet, något den inte är, då de flästa nu knyter sin identitet til konsumtionssamhället, inte någon fornnordisk kultur eller ras.

    Identitära vill bygga den kollektiva etniska medvetenhetn upp igen från grunden. Etno-fundamentalister, kan man kalla identitärar, där etnisitet och kultur betyder lika mycket för byggandet av en identitär gemenskap.

    Utan den ena överlevar inte den andra.

  38. Ja, er forsåvidt enig, men poenget mitt er at det er mye å hente, ikke ut fra idealisme, men ut fra menneskenes naturlige flokkinstinkt. Som jeg sa; en kan vandre gjennom Posh-strøkene i Dublin, og finne “lommer” med mer “Working class”. Likeledes kan en lære av å vandre gjennom tyrkerghettoene i Amsterdam og finne “lommer” med “hvite” strøk. Det samme gjelder språk. En kan vandre gjennom nevnte byer, og høre hvordan aksentene forandrer seg, fra kvartal til kvartal, fra blokk til blokk. Jødene er at annet eksempel på et folk jeg tror vi europeere har mye å lære av – selv etter 2000 år i diaspora har de klart å bevare sitt særpreg.

    Og så er det vel litt anarkisten i meg som prater nå; den delen som hvisker inn i øret mitt: Gjør hva du vil, så lenge du ikke sjenerer naboen. At det selv et sted som Oslo fins strøk som Fredensborg, Rodeløkka og Blitz-huset, eller steder som Red Light District i Amsterdam og Christiania i Køben – Uansett politisk fortegn og praktiske motiver, fri hasj eller whatever – der fins det empiri for at det er mulig å skape “fristeder” hvor Etablissementet ikke har kontroll.

    Helt til slutt: det bildet jeg linket til ser fredfullt ut, men samtidig er det et sted med en dramatisk historie:

    http://www.nordlys.no/kultur/bok/article1824292.ece

  39. [...] Nu kan man tydligen vara prosionistisk identitär sverigedemokrat. [...]

  40. Modernitet og sivilisasjon.
    Trenger det egentlig å være noen motsetning mellom modernitet og sivilisasjon? Historisk sett har det vært byer og kongeriker, noen med en særdeles høyt utviklet infrastruktur. De var sivilisasjoner, men var de moderne? Jeg tenker her ikke på graden av teknisk utvikling, men på tankegangen?
    Og selv om vi liker å forestille oss som moderne, siviliserte mennesker, er vi egentlig det? Et tankeeksperiment: Tenk deg at vi i morgen kunne startet fra grunnen av, med klokken stilt på null, at all den viten og resultatet av den er slettet, borte fra jordens overflate? Der har du det jeg vil frem til: Ingen, selv de mest moderne og tradisjonsfornektende, er løsrevet fra tidligere generasjoners strev og resultater, alt det vi drar nytte av i dag har de før oss lagt grunnlaget for. Alt det og alle de godene vi i dag nyter, er resultatet av tidligere generasjoners strev.

    Her er et eksempel på at røtter betyr noe, både for dem som godtar det og dem som forsøker å bortforklare det. Hadde ikke røtter eksistert, hadde ikke han trengt å bruke så mye spalteplass på å angripe det:)

    http://www.aftenposten.no/livet/article1664323.ece

  41. [...] Autonom skapar ett identitärt manifest [...]

  42. “Det handlar inte om abstrakta ideologiska dogmer och konstruktioner utan om själva livet så som det är givet genom blod, arv och vilja.”

    Den setningen inspirerte meg å sitere Hans Jæger på denne:

    “”Og livet, højstærværdige herrer, livet som det er, livet i sin nøgne højhet, livet i sin kraft og fylde, livet, det levende virkelige liv – det er det, og det alene, som formaar at gribe menneskene” HJ

    Mere fine HJ-sitater her:

    http://www.raseri.nu/Templates/Kommentarer/2008/april/bohemenkongen_hans_jaeger.html

  43. Jag ser vissa förresten vissa likheter med ett inlägg jag själv skrev en gång i tiden.

    http://fas.motpol.nu/wp-admin/edit.php?paged=9

  44. everyday is exactly the same

    http://www.youtube.com/watch?v=4TYaDxzbrsY&playnext_from=PL&feature=PlayList&p=BD51BD164F44B6AF&playnext=1&index=64

  45. Tack LL, NIN är trevligt, även om det inte har mycket med inlägget att göra direkt. Mycket bra remix. Men poängen NIN gör i sin låt är just den tillstånd av konformitet och monotona tillvaro konsumtionssamhället påtvingar som identitära erbjuder en alternativ till.

    Min favorit med NIN finns här:

    http://autonom.motpol.nu/index.php/2006/10/22/were-in-this-together-nine-inch-nails/

Post a Comment
*Required
*Required (Never published)