Parallellsamfunn – Lever de i fortiden eller fremtiden?
I en verden som for mange ofte ikke bare synes meningsløs, men også i disharmoni, er det lett å drømme seg bort til andre og bedre steder. Disse drømmene avfeier man oftest selv som urealistiske, men ønsket om noe annet enn massesivilisasjonen kan tilby lever videre. I en reportasje fra 1972 om et kollektiv på Log i nærheten av Farsund får man innblikk i et alternativt miljø, gjennom en høyst realistisk og fin skildring, av mennesker som valgte å leve på en annen måte uten å miste fotfestet.
Reportasjen Lever de i fortiden eller fremtiden som ble produsert i 1972, gir et nøkternt og godt innblikk i et lite parallellsamfunn på Log i Farsund, Det fokuseres ikke på det som man i samtiden reportasjer gjerne gjør, sensasjonalisme og økonomiske aspekter, men om det menneskelig aspektet ved det å velge å leve alternativt på siden i av det storsamfunnet tilordner deg som borger, og det å leve i pakt med egne idealer. Medlemmene av det lille kollektivet driver et jordbruk på tradisjonelt vis, det som gjerne vil kunne kalles et økologisk landbruk, hvor de også driver med håndtverk. Selv om undertegnede ikke deler deres egalitære idealer tydelig influert av samtidens venstreradikale strømninger, så er deres nøkterne og ydmyke holdning til egen idealisme og utfordringene ved å leve alternativt tett på andre mennesker, forbilledlig. Og de psykologiske aspektene har vært viktige for de som har valgt denne livsformen, det er tydelig at de foruten sin idealisme har opplevde sjelelige sår som det materialistiske kapitalistiske massesamfunnet har påført dem, har vært en drivende årsak til å trekke seg unna. Samtidig betoner de at det er viktig å gi til fellesskapet på ideelt grunnlag. De analyserer seg selv bemerkelsesverdig ærlig, og ser seg selv og fremtrer som individualister, på tross eller kanskje nettopp på grunn av den selvvalgte kollektivisme. Å konfrontere seg selv ærlig og åpent, og være åpen i møte med de andre man skal dele tilværelse er avgjørende for å kunne leve slik, fremkommer det. Men det som jeg fant med interessant og inspirerende var denne roen som menneskene i reportasjen utstrålte, ja, en godhet om man vil, som ofte er fraværende i møtet med urbaniserte menneskers overfladiske holdning, hvor man skynder seg fra impuls til impuls uten refleksjon.
I tanken på å etablere et småsamfunn, et kollektiv eller et fysisk nettverk knyttet til et sted, glemmes ofte de menneskelige aspektene i det å velge alternative boformer og strukturer; det at man skal leve sammen og gi hverandre noe positivt, fremfor en individualistisk kravmentalitet. Det er også slik at mange bruker alt for mye tid på å tenke over fysiske og praktiske hindringer fremfor å starte opp og bygge opp noe, se de muligheter som faktisk finnes.
På spørsmålet lever de i fortid eller fremtid, ble svaret; – Vi lever her og nå med alle sansene….vi bringer frem det gode mennesket i oss uten å ødelegge oss selv av påtrykk utenfra. Å gjenfinne identiteten, slik den en gang var organisk og naturlig krever mer enn teori, den krever ett annet liv og innstilling enn det som serveres oss fra statlig hold.
Sett av en halv time, se på klippet å la deg inspirere til reell alternativ tenkning, så kanskje en gang drømmene får vinger som kan bære dem.
Stor takk til Kjell, en stammebror som tipset meg.
Olesan wrote:
Hei mann! Glimrende emne!
Vi kan ikke se bort fra at en form for autonomt samfunn til sist viser seg å være den eneste realistiske og effektive løsningen for den som søker å bevare alt hva begrepene identitet og tradisjon inneholder – gjennom denne mørkeste av mørke tider.
Posted on 06-jan-10 at 8:46 pm | Permalink
Rimfaxe wrote:
Mycket trevligt och inspirerande!
// Mvh Rimfaxe
Posted on 07-jan-10 at 12:09 am | Permalink
Stammebroderen wrote:
En verdig omtale! Jeg er selv imponert over journalistikken her. Vestly kunne sitt. Det slår også meg at nærheten og det grunnleggende menneskelige er i fokus i dokumentaren. I likhet med en del andre parallelle samfunn i Norge, gikk samfunnet på Log etterhvert i oppløsning, – kanskje var nettopp det egalitære idealet uoppnåelig? Ikke vet jeg. “Hovedpersonen” i filmen er forresten den nå avdøde originalen Stein Jarving, forfatter av bl.a. “Det grønne liv”. Her er et intervju med ham for den interesserte: http://www.folkevett.no/tema/livsstil-og-forbruk/droemmen-om-det-groenne-liv/. I intervjuet fortalte han bl.a. at han savnet en slags åndelig overbygning i kollektivet.
Jeg håper folk får utbytte av å se dokumentaren. Med åpne sinn og friske hender til å begynne “den alternative arbeidsdagen” i vår tid. Godt mot!
Posted on 07-jan-10 at 12:28 am | Permalink
autonom wrote:
Takk Olesan, jeg forsøker å ta opp emner som kan bidra til litt konstruktiv tenkning.
Jeg tror ikke alternative småsamfunn er løsningen på alt, men på to saker er veldig viktige:
1. Egennytten. Man kan skape samfunn som er levelige og harmoniske for de som deltar, som kan gi gode oppvekstvilkår og være kreativt stimulerende for voksne så vel som barn. Det finnes det bare godt i.
2. Fellesnytten. Man kan gjennom slike alternative samfunnsformer, som ikke behøver å være så tradisjonelle som det fremkommer her, men som da er strukturer som ikke isolerer seg, men finnes på siden av det etablerte, skape et forbilde for andre til å velge et annet liv. Et liv man vil leve i tråd med den medfødte och arvede etniske og kulturelle identiteten.
Takk, Rimfaxe, always a pleasure ;)
Posted on 08-jan-10 at 5:17 pm | Permalink
autonom wrote:
Kjære stammebroder,
Du inspirerte meg selv ifjor med ditt fine foredrag.
Ja, det å bryte opp og velge alternativt er en vanskelig og tøff prosess, men det behøver heller ikke være så vanskelig og umulig som mange forestiller seg. Spesielt om man velger å ikke isolere seg, men leve innenfor et etablert småsamfunn, men på egne premisser. Alle behøver ikke drive jordbruk og tradisjonelt håndtverk, men kan drive ulike former for næringsvirksomhet som også kan kombineres med ideelle formål. Norge er fullt av ekempler på dette. Innovasjon Norge sitter på masser av ubenyttede midler som venter på at kreative hjerner skal etablere noe utenfor det urbaniserte Norge.
Kommer tilbake med en tekst om dette.
Dessuten behøver man heller ikke velge en streng kollektivstruktur, hvor absolutt alt skal deles og privatlivet nok er noe begrenset, men heller en tettere nettverkstruktur innenfor et geografisk område, hvor man har visse felles forpliktelser, felles aktiviteter og et felles fundament.
At dette kollektivet på Log gikk i stykker, handler nok vel så mye om størrelsen, som nok ble litt for trang ettersom folk vokser og utvikler seg ( eller forfaller, alt ettersom ). De egalitære idealene blir nok også i lengden for abstrakte og uvirkelige, men ser man på Karlsøy, så lyktes de å skape et samfunn som fortsatt eksisterer, ut fra mer eller mindre samme ideal ( interessant nok så har etnisk norske muslimer også etablert seg her, hvilket sier noe om den religiøse dimensjonen som kan ligge til grunn ). Men de gikk jo også bort fra rigide utopiske forestillinger, til en mere praktisk tilnærming, og de var et større samfunn, så utskiftning av mennesker som ikke passet inn eller ikke ville være med mer, var ikke avgjørende. Selv om disse ikke representere mine ideal, så kan man lære av disse og andre som velger å leve alternativt innenfor en etablert samfunnsstruktur:
http://no.wikipedia.org/wiki/Karls%C3%B8y
og
http://www.karlsoy.com/
Jeg tror på felles prinsipper og verdier som fundament, men ikke på ideologisk detaljstyring. Den nye integrale tradisjonalismen skal stikke dypere enne politikk og samtidig som den strever etter det som er høyere i tilværelsen være bundet til blod og jord, for å uttrykke det enkelt.
I en tid hvor mange gjerne vil ha et bedre liv, et liv i trygghet, et liv med mening og innhold, og et liv innenfor et fellesskap de ikke opplever som fremmed, er det noen som først må vise vei. Livet kan være et eventyr om viljen finnes.
Posted on 08-jan-10 at 5:36 pm | Permalink
Stammebroderen wrote:
Kloke ord som vanlig. Ja, dette med å bryte med det klassiske A4-livet med alle dets vaner og normer behøver ikke å være så radikalt og revolusjonært som en skulle tro. Et sted må man uansett begynne. “Naturen er kulturens hjem”. Jeg anbefaler alle å se den ganske så relevante og ferske filmen “Naturfilosofen”:
http://www1.nrk.no/nett-tv/klipp/592475
For mange av oss er naturen utenfor stuedøren gjerne det nærmeste “parallellsamfunnet” for øyeblikket. Men det er kanskje der det begynner også? Dette går litt utenfor dette med rene kollektiv, men jeg synes likevel det er en forutsetning.
Her er en annen vakker film av samme produsent:
http://www1.nrk.no/nett-tv/klipp/449659
Slik jeg ser det snakker filmene for seg selv. Ta dere tiden. Det er verdt det.
Posted on 08-jan-10 at 8:20 pm | Permalink
autonom wrote:
Takk igjen broder, Ut i naturen har gitt mange fine seeropplevelser den tiden man hadde TV koblet til. Begge klippene var fine, og det siste har jeg sett før, da min mor tok det opp for meg da hun tenkte at det ville interessere. De taler for seg selv, og bare en tur nær sjø, trær og fjell, er alltid en styrkende og positiv opplevelse. Naturopplevelsene fra barndommen sitter spikret som de kjæreste minner man har. Norge er i så måte rikt, ja et av de rikeste land i verden, så vi har et godt utgangspunkt.
Som du skriver, parallellsamfunnet starter utenfor stuedøren, eller i det minste ikke så alt for langt unna når man befinner seg i Norden.
Som deg synes jeg naturnærheten, og med det mener jeg det som ikke er menneskeskapt, er en forutsetning for å få avstand til og perpektiv på de uvesnetligheter som ofte fyller våre liv. ved å forstørre disse uvesentlighetene og våre egos betydning gjør vi vår tilværelse og oss selv mindre.
Et rent kollektiv har som skrevet ikke vært noen forutsetning for meg, nei, jeg ser mer for meg at en gruppe med felles verdigrunnlag bosetter seg innefor et geografisk område, kanskje til og med på samme tomt eller i et større hus, og at man deler visse fellesaktiviteter i god dugnadsånd samt et idealistisk fundament, men at man beholder privatsfæren. Man behøver heller ikke tre fullstendig tilbake til fortidens agrarsamfunn selv om det har en kvalitet i seg selv, men det handler om å rendyrke de gode sidene av livet, som før var naturlig, men som nå nærmest har blitt eksotisk. Er det barnefamilier så er jo en egen liten skole en opplagt sak å etablere. Et liv hvor kultur ikke faller på siden, men er en integrert del av hverdagen. Et sted hvor det er godt å være til helt enkelt, og hvor utfordinger ikke er angst for abstrakte fenomen knyttet til den senmoderne sivilisasjons forestillinger, men konkrete oppgaver som man vokser på som menneske og fellesskap.
Posted on 09-jan-10 at 6:18 pm | Permalink