Dialog: Tomislav Sunic – Alain de Benoist

Sunic_Benoiste

Den mest aktiva exponent för den sammansatta ideologiska och intellektuella riktning och skola, som numera klassas som Nya Högern, Tomislav Sunic, intervjuar och diskuterar med dennas mest framträdande personlighet och tänkare, Alain de Benoist.

Statsvetaren och förra diplomaten Dr. Tomislav Sunic för genom sitt program på Voice of Reason ett längre samtal med Alain de Benoist   i två delar . De tar upp frågor som bakgrunden till benämnelsen Nya Högern/New Right, vad det betyder och hur otillräcklig sådana säckbegrepp är. Speciellt intressant är de ideologiska  dialogen mellan dessa två viktiga intellektuella inom det som trots olikheter är vår tid viktigaste intellektuella strömning  som är i radikal opposition till samtidens hegemoni.

Intervjuen kan laddas ner på mp3, och är väl värd att lyssna på för alla som är seriöst intresserad av vad som egentligen historiskt ligger till grund för Nya Högern som radikal opposition och reaktion på den parlamentariska höger – vänster dikotomin.  Den Nya Högerns och De Benoists historik diskuteras ingående. Vad betyder  Höger, Vänster? Har de alls något användbart innehåll, är andra ämnen som diskuteras. Religionsfrågor som Kristendom kontra den ursprungliga indoeuropeisk andlighet och tradition, ideologi, Islam, xenofobia, massimmigration, repatriering, integration, assimiliation,  multikulturalism, identitet, globalism, kapitalism  -  alla essentiella frågor som behandlas under den två timmar långa intervjun.   Man får också inblick i vilka skillnader som finns inom denna opposition som inte representerar ett parti, en organisation eller ett politiskt program; utan en radikal omvärdering av de värderingar som det senmoderna samhället vi lever i, är funderat på, var metapolitik är ett centralt begrepp. I tillägg får man en sällan chans till att lära känna de Benoists personliga tankvärld direkt på ett sätt man inte har fått tidigare, då Sunic ställer de essentiella frågorna i denna intervju, som mera är en dialog och diskussion mellan två av vår tids viktigaste tänkare och idealister.

I don’t care about Left or Right, I care about the content, the ideas…

Alain de Benoiste


Intervjun kan  laddas ner här (högerklick och save link as…) :

Del I

Del II

Läs mera av Tomislav Sunic  på AUTONOM här


Comments (8) to “Dialog: Tomislav Sunic – Alain de Benoist”

  1. Något jag inte förstår är De Benoistes “förnekande” av ghettoisering och möjlig framtida balkanisering av västerländska nationer i int.2. Menar han att även om han är emot etnisk uppblandning så sker detta i en sån omfattning att den kulturella grupptillhörighets känslan är för svag inom samtliga grupper för att kunna skapa balkanisering som han säger på slutet? Men tidigare så poängterar han att det inte är någon skillnad etniskt mellan serber och kroater (vilket jag inte tror stämmer heller) och att det var en kulturell/religiös konflikt. Någon av Motpolarna som kan förklara???

  2. Meget interessant og berikende samtale, mellom diplomaten Dr. Tomislav Sunic og filosofen Alain de Benoist!

    To giganter for fremme- og forståelse av den indo-europeiske kamp!

    Et “must” for alle selvstendig tenkende, med andre ord!

    Tor

  3. Oxy, intressanta frågor.

    Nu är det så at AdB på fråga om rasblandning (”racemixing” som Sunic frågar honom) och repatriering, tydligt uttrycker att han inte är för att raser/folkgrupper skall blandas ut, utan att man skall bevara diversiteten/mångfalden.Men han uttalar också att det han beskriver är inte så som det idealiskt sätt är eller kommer att bli, utan hur han tror det realistiskt kommer att bli i framtidens Europa och vilka lösningar man då realistisk kan finna. Sunic tror på repatriering som en möjlighet, åtminstone som en idealisk lösning, medan AdB inte tror det är realistiskt. AdB ser därför två möjligheter, segregation som inbär integrering av olika kulturer/folkgrupper inom ett geografiskt område, amerikanisering som innebär blandning av folkgrupper, men också frivillig segregation (folkgrupper och kulturer i USA, väljer oftast att bo nära sin egna) eller brasilianisering, var folkgrupper och kulturer blandas ihop. AdB tror heller inte på assimilering som en möjlighet.

    AdB uttalar också tydligt att han är mot massimmigration på principiellt grundlag.

    AdB tror inte på en balkanisering i Europa, var det blir etniskt/kulturellt krig mellan folkgrupperna som på Balkan, utan nämnde alternativ, amerikanisering, brasilianisering eller en modell som innebär en form for etnisk och kulturell autonomi innanför en federation/stat.

    På tal om etniska skillnader, så är de inte stora mellan Serber och Kroater, och det är det faktiskt Sunic själv som är kroat som hävdar under diskussionen. Sunic påpekar att det inte var antropologiska/rasliga skillnader som var bakgrunden för konflikten, utan historiska, kulturella och delvis religiösa orsaker – men mest för att religionen blir en sorts symbol på nationell historisk identitet, mera än att den reflekterar djupare religiös hängivenhet och övertygelse i sig.

    Ser man på dagens Västeuropa, och den totala saknaden av kollektiv mobilisering gentemot främmande, också på individnivån, var unga flickor gruppvåldtas, verkar det inte sannolikt att man t.ex. i Norden plötsligen skall resa sig till en sorts borgerkrig gentemot främmande. Men AUTONOM har ingen tro på att en sorts fridfull segregation och ömsesidig repsekt för varandra alls är realistiskt i framtiden.

    Etniska och kulturella enklaver blir i bästa fall en temporär lösning, så är det den politiska och kulturella hegemonin som avgör hur det blir, och historiskt så har det varit så att en folkgrupp och/eller ett system och en kultur förtränger en annans. På så sätt har stammer, folkgrupper, kulturer, nationer ändrats, grundats och söndrats. Det är en evig mänsklig dynamik.

    Norden måste bygga upp en kulturell självmedvetenhet om man skall kunna lyckas att erövra den kulturella och politiska hegemonis; det ena går inte utan det andra, och måste parallellt utvecklas, utan att det nödvändigen blandas ihop. Men, nu är det främst kulturkampen som är det essentiella, då utan kulturella identitet finns det ingen motståndskraft. Sade AUTONOM.

  4. Ja Tor, om man er genuint interessert i hva Benoist faktisk mener om kontroversielle spørsmål stilt til ham direkte, om repatriering, globalisering, masseinnvandring +++, så får man her en unik mulighet til å høre hva han selv mener, ikke bare hans teorier og utlegninger på egne premisser.

  5. Prisverdig, AUTONOM! Jeg satte selvsagt pris på intervjuet som helhet og dine kommentarer. Jeg har fremdeles til gode å lese de Benoists tekster, men jeg ser frem til å få tid til dette etterhvert. Noen ganger møtes “endene” og uten selv å ha sett dokumentaren det gjelder (ergerlig nok er den attpåtil tilsynelatende umulig å oppdrive…), vil jeg bare vise til en liten omtale av den:

    “Drømt og opplevet”: http://www.dagsavisen.no/kultur/filmer/article437264.ece

    Personlig ble jeg overrasket da jeg tilfeldigvis snublet over de Benoist i den sammenhengen. En god venn kunne fortelle meg at filmen hadde mange kvaliteter, ikke minst de mange ulike intervjuobjektene. Jeg er optimistisk nok til å ta det som et godt tegn. Ikke et dårlig sted for f.eks. nordmenn å stifte bekjentskap med den aktuelle filosofen… Rett meg gjerne hvis jeg er på bærtur nå.

  6. Takk Ketill, men jeg er nå bare budbringer her ;)

    Jeg har lest noen utvalgte tekster og bøker av AdB på tysk og engelsk, og kan sterkt anbefale ham. Selv om jeg ikke deler alle hans konklusjoner så er han et dypttenkende menneske som ser større sammenhenger enn det man er vant til i dagens intellektuelt inskrenkede verden.

    Dessuten så er dialogen/intervjuet mellom Sunic og AdB unik på den måten at spørsmålsstillingene aldri ville ha kommet fra en vanlig journalist av dette systemet, som hele tiden tenker og spør utfra politisk korrekte aksiomer.

    På en måte viser intervjuet hvordan det ville ha vært om man faktisk kunne diskutere fritt uten moralistiske fordommer som settes som premiss for en såkalt dialog av idag.

    Hamsundokumentaren er absolutt severdig, selv om man blir trett av Kolloens (Hamsunbiograf) evinnelige psykologisering og bedømmelse av ham moralsk som menneske.

    Men for å forstå Hamsun bør man ikke lese mye om ham, men lese Hamsun selv, både hans skjønnlitteratur og hans polemiske tekster.

    De gir innblikk som ingen biograf hittil har maktet å komme i nærheten av, ikke minst fordi de bedømmer han ut fra vår tids normer og moral, eller snarere heller mangelen på dette.

    Noen turer nordpå til de områder som inspirerte ham mest, er også en god kilde, som har gitt meg mye.

  7. [...] Les mer autonom.motpol.nu [...]

  8. Jeg takker for svaret, AUTONOM. Dessverre ser det ut til at Hamsun-dokumentarene døde hen med Hamsun-året. Det var iallfall ikke meningen de skulle være tilgjengelige i ettertid. Selv har jeg hittil kun lest deler av Hamsuns litteraturskatt og ingen biografier, men denne psykologiseringen av Hamsun høres uansett kjent ut. Jeg er ikke imponert av Hamsun-året, men nå var jeg heller ikke særlig delaktig. I Trøndelag toppet det seg da den forhenværende teatersjefen la ned Hamsun-forbud på “hans” scene, d.v.s. Trøndelag Teater. Det ville være moralsk forkastelig å dramatisere Hamsun, men det endte med en monolog på basis av “Paa gjengrodde stier” like før nyttår.

    Symptomatisk for Hamsun-året var vel den evinnelige “selvsagtheten” ved å skille personen og forfatteren Knut Hamsun. Jeg har til gode å se at noen har kritisert denne påståtte motsetningen. “Debatten” virket særdeles ensidig. Men Hamsun-året er jo over, så nå kan vi jo bare begrave ham igjen… Til neste seanse.

Post a Comment
*Required
*Required (Never published)