Norsk Jihad – et manifest for tålmodig revolusjon
Nylig offentliggjorde Aftenposten den norske muslimen Trond Ali Lindstads muslimske manifest for hvordan muslimer i Norge skal forholde seg til samfunnet omkring dem og Vesten forøvrig. Manifestet er i praksis en metapolitisk krigserklæring til fremme av Islams interesser i Norge og Vesten, men inneholder også punkter som andre som er kritiske til det rådende sekulære regime burde applaudere og analysere.
På kronikkplass i Aftenposten, fikk Trond Alis Lindstad fremme sitt manifest uavkortet. Legen som en gang var en ihuga marxist-leninist, men som for snart tretti år siden konverterte til Islam og ble shiamuslim. Siden har han tatt rollen som en uformell talsmann for muslimer i Norge i media, og har der gjort seg bemerket som veltalende, sanset, analytisk og sympatisk.
Manifestet han lanserte er interessant fordi det utvetydig tar et oppgjør med Vestens fundamentale dogmer som det liberale demokrati, sekularisme og materialisme, samtidig som han fremmer en strategi for at muslimer ikke skal støte nordmenn bort fra seg. På den måten har manifestet en metapolitisk strategi, da det handler om å underminere de sekulære verdier som Vesten og Norden hviler på gjennom strategisk tilpasning samtidig som motstanden er klart formulert. Det er verdt å merke seg at Lindstad tydelig har fått øynene opp for at det er de fremmede elementene ved muslimers kultur som virker frastøtende på nordmenn – ikke teologiske spørsmål som mange innen den like semittiske søster religion Kristendommen som deler det judaistiske opphav, tror når men leser deres tidvis rabiate motstand mot Islam. Som etnisk og kulturell nordmann, viser Lindstad et annet ansikt av Islam, et norsk ansikt som viser hvilket potensial Islam kunne hatt om den som kristendommen hadde blitt innført ovenfra og ned, med eller uten tvang av nordmenn og europeere.
Her følger manifestet i sin helhet etterfulgt av kommentarer.
Muslimer i Norge trenger å vite hvordan de skal være, tenke og handle.
1. Norske muslimer trenger å vite hvordan de skal forholde seg til det dagligdagse og til større spørsmål. Dette er et muslimsk manifest for Norge.
2. «God jord gir rikholdige vekster… Og dårlig jord gir skrantne vekster». (Koranen 7,58) Muslimer skal være god jord, og det skal merkes ved handlingene deres.
3. Gud er den høyeste autoritet. Han er faktisk den eneste autoritet. Ingen muslim bøyer seg for andre enn Ham.
4. Norske myndigheter har makt i landet. Det skal muslimer respektere. Myndighetene fastsetter lover, som innbyggerne må følge. Men staten er sekulær. Det kan myndighetspersoner også være. Muslimer skal ikke ta til seg tanker og normer, fra stat eller andre, som ikke er forenlig med islam.
5. Den norske staten er en velferdsstat. Den forsøker å gi sosial og økonomisk trygghet til innbyggerne. Det er en god ting, og ingen må misbruke det.
6. Muslimer kan komme i opposisjon til staten. Det er ikke urimelig. Staten med sin sekulære ideologi, øver press på muslimene. Den vil at muslimene skal la seg farge av den. Den slår fast egen overhøyhet, i verdier og tanker. Og forventer føyelighet av muslimene.
7. Norge deltar i kriger, direkte og indirekte. Det pågår i dag en stilltiende krig rettet mot folk i Gaza. USA er en hovedaktør i krigen. Men norske myndigheter er deltagende, sammen med USA og med Israel, i å sulte ut Gazas befolkning.
8. USA er en hegemonisk makt med militærbaser over hele verden. De har en krigsflåte med atomvåpen, i Persiabukta. Og baser andre steder i regionen. Men all makt går én vei: Det fins ingen islamsk flåte i Mexicogulfen, og ingen islamsk base i Midtvesten. Og heller ikke en islamsk plan for å drive ut folk fra Midtvesten, slik det fins planer om å fordrive folk fra Palestina. Den amerikanske dominansen må møte motstand.
9. Ta vare på den islamske identiteten. Og heis islamske flagg! Reis islamske institusjoner. Bygg islamske skoler, styrk islamske barnehager og start islamske ungdomsklubber. Men gjør disse ting ydmykt! Rop ikke ut islam. Husk at anstrengelsene vi gjør er for Gud.
10. Ikke provoser flertallet i samfunnet! De er ikke muslimer, og respekter dem for det. Hvorfor skal muslimer, når de bygger institusjoner, reise så mektige tårn? Som andre med tilhold i landet, bærerne av den egne kulturen, kan oppfatte som påtrengende og fremmed? Muslimer skal ikke breie seg ut med sine virksomheter, det er uislamsk.
11. Vær positiv til ikke-muslimer! Diskuter med dem «på beste vis», slik Koranen skriver.
12. Det finnes negative trender. Enkelte muslimer vil være «viktige personer» og samarbeide med dem som har makt. De skal bli stående alene, ved kompromissene de må inngå. Andre går til politiske partier, til venstre eller høyre, men spiller også på myndighetenes lag.
Noen velger en innadrettet holdning i forhold til samfunnet rundt. De henfaller til sekterisme og dogmatisme. De «bruker ikke sin fornuft». Mens andre mener at islam kan fremmes med spektakulære aksjoner og ukritisk bruk av våpen. Men de sier lite om hvordan. De vil ramme den politiske imperialismen, det vil si USA og deres allierte. Og det er ikke nødvendigvis galt. Men aksjonene rammer ukritisk, både militære og sivile, og ofte tilsynelatende uten mening. De bygger heller ikke kloke allianser. Andre igjen avfinner seg med den vestlige kulturen og blir en del av den. Væremåten deres er sekulær, men med islett av islam. De må bevisstgjøres for et valg.
13. Muslimer tror ikke på det liberale demokratiet, styreformen her hos oss. Den har sekularisme som grunnmur. Den skaper sin egen elite, som påvirker opinionen, politisk og verdimessig, i sekulær retning. Den fremmer ikke en bærende moral. Men den krever hegemoni og dominans i politiske og verdimessige spørsmål. Det utfordrer ikke bare muslimene.
14. Islam er en offensiv tro. Den er sanksjonert av Gud. Og troen gjelder for alle. Den er revolusjonær, og sikter mot en bedre verden. Vi må ha strategier for det.
15. Islam er den ultimate tro. Den skal gjelde på Den siste dag. Om hundre, tusen eller hundre tusen år? Muslimer er tålmodige. Og bare Gud vet. Men det ligger utfordringer på oss, og de skal vi svare for.
I punktene 1., 2., 3., 4., 5., 10., 11., maner Lindstad muslimer til å innta en strategisk metapolitisk rolle i det norske samfunnet gjennom tilpasning og gjennom å ikke provosere majoriteten. Lindstad erkjenner indirekte og åpent at mange av de problemer og konflikter som har oppstått som følge av muslimsk innvandring har sin rot i muslimenes kulturelle fremmedhet og manglende respekt for andres autoriteter og normer. Lindstad utviser her en helt annen strategisk evne og forståelse enn de fleste av hans muslimske brødre som har sine etniske røtter utenfor Europa, og den forskjellen blir like slående som mellom en katolikk fra Sverige og en fra Mozambique, som deler tro og overbevisning. Den kulturelle og etniske forskjellen er større og dypere enn den felles tro makter å forene, hvilket igjen viser de universelle trosretningers manglende evne til å binde sammen tradisjonelle kulturer med etniske røtter. Det er og tydelig at Lindstad har valgt et så enkelt språk som mulig da han vel kjenner til sine trosbrødres oftest mangelfulle norskkunnskaper, men det bidrar til å gjøre manifestet utvetydig i sin agenda, da det ikke er maskert, men direkte og åpent.
Så følger punktene 3., 6., 7., 8., 9., 12., 13., 14., 15. hvor en utvetydig opposisjon og vilje til radikal omveltning uttrykkes, men i samsvar med en langsiktig strategi som ikke tydelig formuleres, men som åpenbart ligger til grunn for manifestet. Motstanden mot USA (pkt. 7., 8.,12.,) Israel og det han interessant nok beskriver som ” USA er en hegemonisk makt med militærbaser over hele verden” hvilket umiddelbart fører tankene hen til Carl Schmitt og geopolitikk er kompromissløst i sin retorikk. Her hviler også Lindstad på trygg grunn, da han vet at motstanden mot USAs imperialisme og krigføring også har sterk støtte blant nordmenn på både venstre og høyresiden; det er en såkalt rettferdig sak, en sak som kan frontes uten omsvøp.
I punkt 12. kritiseres også de kompromissvillige muslimer sterkt, ”husmuslimene”, de som fremstår som moderate muslimer i allianse med liberale og ”progressive” krefter i det norske samfunnet. Lindstad ser tydelig trusselen fra disse som delvis vil la seg assimileres og inngå som en integrert del av et samfunn bygget på Vestlige materialistiske verdier. Samtidig kritiseres dogmatikere for sekterisme, da de isolerer seg fra samfunnet rundt, og i det ligger det at man da mister sin evne til å påvirke og endre det til egen fordel. Manifestet støtter åpent Jihad, men kritiserer uten å gå i detalj i metoder og allianser som virker mot sin hensikt, men han kritiserer ikke deres berettigelse, som han utvetydig støtter. De som er svake i troen, skal med tiden måtte konfronteres med dette og tvinges til å velge, manifestet ønsker derfor med tiden å bygge opp en tydelig front, i det stille. Punkt 13., er på mange måter det mest interessante fordi han på en sjeldent direkte måte angriper fundamentet for hele det politisk korrekte prosjektet som i det hele tatt har muliggjort en muslimsk masseinnvandring til Norden og Europa ellers:
13. Muslimer tror ikke på det liberale demokratiet, styreformen her hos oss. Den har sekularisme som grunnmur. Den skaper sin egen elite, som påvirker opinionen, politisk og verdimessig, i sekulær retning. Den fremmer ikke en bærende moral. Men den krever hegemoni og dominans i politiske og verdimessige spørsmål. Det utfordrer ikke bare muslimene.
Her dukker begrepet hegemoni opp igjen, som er velkjent for de som er familiære med terminologien innefor en metapolitisk strategi og forståelse av samfunnet rundt som et resultat ikke bare av formelle politiske prosesser, men i like stor grad av uformelle, metapolitiske prosesser som virker gjennom kanaler som media, kultur, underholdning, undervisning etc.. Her påpekes også det faktum at samfunnet av i dag ikke er fritt, men styres av en elite som påvirker opinionen i sekulære retning og umoralsk retning ”…Den fremmer ikke bærende moral…”, og i sin avslutning slår manifestet fast at dette er en utfordring som ikke bare rammer muslimene, med andre ord, det finnes andre som deler deres opposisjon på flere vesentlige punkter.
Lindstad utdyper sitt manifest som svar på en kritikk fra den radikale venstresidens avis Klassekampen på nettstedet Koranen.no som han står bak:
- Tanker og ideologier i samfunnet varierer. Samfunnet er ikke homogent. Og: ”De styrendes tanker er de styrende tanker.” Staten har en ideologisk farge. Vil du nærme deg staten, skal du tjene på å la deg preges av den.
- Har du i utgangspunktet en egen identitet, som det er verd å ta vare på, så vit at du i samfunnet inngår i en ideologisk brytning. Og der alle slett ikke deltar ”på lik linje”, slik som Klassekampen skriver. Georg Johannessen, polemikeren, uttalte en gang om dette med meningsutveksling: ”Hvorfor får noen utlevert høyttalere når de snakker, mens andre er henvist til egen stemmeprakt?” Slik formes herskende tanker.
- Vær aktiv i samfunnet, for all del! Vi leser i Koranen om Josef (profeten), som ble forsyningsminister for Farao. Sistnevnte var, kan vi si, sekulær. Men Josef visste hvem han var, til lærdom for ettertid.
- Det er forbindelse mellom det liberale demokratiet, den internasjonale kapitalisme – og til imperialismen, for den som mener at det begrepet er nyttig. Det er barnelærdom for lesere av Klassekampen. Setter vi dette til side, vil ”venstresiden” aldri bli mer enn et haleheng til en utenrikspolitikk som er imperialistisk farget.
Dette er tanker som andre virkelig opposisjonelle til det nåværende globalkapitalistiske og materialistiske regime kan kjenne seg vel igjen i; den egne identiteten i forhold til omverdenen er nøkkelbegrepet. Med enkle setninger klarer han å formidle en kompleks virkelighetsforståelse for hvordan makten fungerer og hvordan man prinsipielt skal agere innenfor et fiendtlig innstilt samfunn som ikke deler ens fundamentale livsanskuelse.
For de av oss som anser Islam som like vesensfremmed som engang Kristendommen var, er det en fattig trøst å vite at det er den kulturelle fremmedhet som gjør at Islam ikke vil vinne terreng gjennom konversjon, selv om tilfanget i enn økende normløs krisetid vil øke. De fleste nordmenn, uavhengig av politisk oppfatning, synes at de fleste kulturer som gir seg uttrykk i de fleste muslimers generelle adferd er så frastøtende og fremmed at de ikke vil se det som noe reelt alternativ til sin sekulære livsstil. Lindstad innser dette og forsøker å mane muslimer til å tilpasse seg nordmenn i det daglige, vise et ydmykt ansikt for tålmodig å bygge opp sin makt gjennom positive insentiver over tid som skal bre Islam på idealistisk grunnlag, og ikke et kulturelt og etnisk grunnlag som de fleste muslimske minoriteter egentlig kjenner sterkest bånd til. Det er en utbredt misoppfatning blant mange motstandere av Islam og muslimer, spesielt av det mer hysteriske slaget, å blande sammen de fremmedes kultur med deres religion.
De fleste muslimer i Norge er ikke dypt troende, noe manifestet også tar opp, de har sterke bindinger til sin familie og interne normer og regler, men lever ut en form for white trash kultur, en blandingskultur av dårlig amerikansk underholdningsindustri, fast food, hvor de skraper på den tynne kulturelle overflaten av den Vestlige sivilisasjon legemliggjort gjennom MTV, og manglende karakter og norm bortsett fra i forhold til sine aller nærmeste, men selv der gjelder ofte nevroser, vold og maktutøvelse mer enn kjærlig varme og omsorg. De virkelig dypere religiøse muslimer som er i et mindretall annammer ikke denne søppel- og surrogatkulturen og lever som de lærer. Derimot virker Islam samlende som en opposisjon for disse som føler seg mindreverdige i møte med en sivilisasjon som står langt over dem i teknisk evne, intelligens, rasjonell og konstruktiv tenkning, selvforståelse og på mange måter i generell menneskelig innsikt og medmenneskelighet, tross alt.
Deres parasittiske levemåte i forhold til denne sivilisasjon de selv ikke kan mestre føder et hat mot de overlegne, og da er Islam et overfladisk skjold de kan gjemme seg under. Men de hellige krigere er like få som i den muslimske verden ellers. Den vanlige muslimske innvandrers lavintensive ”krigføring”, eller mer korrekt, manglende vilje og evne til tilpasning og selvbeherskelse, er ikke bevisst annet enn at den gjennom kriminalitet, voldtekter og vold gir seg utslag som forakt og hat mot det samfunn de selv har valgt å suge margen ut av materielt.
Manifestet er ut fra en religiøs og ærlig troende og kjempende muslims synsvinkel så vel som en hvilken som helt annen opposisjonell idealist godt forfattet. Det er enkelt og omfatter de vesentlige punkter for en langsiktig kamp, en metapolitisk krigføring. Selvsagt har manifestet fått motstand fra de sekulære krefter, med sitt vanlige mantra om USA; demokrati og kvinner, homofile og kriminelles rettigheter, noe disse kommentarene i samme avis vitner om ( 1 og 2). Men Lindstads manifest faller selvsagt ikke der, for den reaksjonen er en refleks som han forventer, den faller på muslimene i Norge selv, som i sin mangel på kulturell selvforståelse angriper hans strategi for tilpasning, da de mener at de ikke har gjort noe galt og vil fortsette sin parasitt tilværelse som før, noe som er en kjent melodi fra de kanter. De tillegger at han som er nordmann skal ikke komme her og tale muslimers sak. På den måten befester de sin fremmedhet og begrenser sin mulighet til å påvirke det norske samfunnet gjennom positive holdninger. For de ulike befolkningsgrupper som er muslimske så ligger deres trussel ovenfor den nordiske urbefolkning i den demografiske okkupasjonen, ikke i den religiøse eller teologiske. Trond Ali Lindstad opplever det paradoksale at hans tro ikke går over de kulturelle og etniske grenser, som han ser som et avgjørende potensial i Islam, og hans trosfeller blir som så ofte gjennom sin oppførsel sin egen verste fiende.
Populister og andre utvannede forsvarere for den normløse og atomiserte parodi på et samfunn vi lever kan forsatt sove rolig vel vitende om at mennesket hang til å gi etter for sine laster fortsatt er sterkere enn de tilgjengelige idealer her i Norden, men en gang vil de tvinges til å våkne da ikke noe politisk system vokser inn i evigheten.
Andre lenker av interesse:
Tor wrote:
Takk, AUTONOM!
For en meget bra og grundig gjennomgang, angående muslimsk verdisyn og dens ideologiske linjer, kontra den liberale totalitet – som dagens regime forfekter – og som i dag dessverre er totalt rådende.
Både i Norge og Norden kan man i dag bare ane konturene av, de problem og lidelser, som vi alle står ovenfor i en ikke alt for fjern framtid!
Slik sett er denne gjennomgang et “must”, for alle tenkende mennesker av den gode vilje og – med en sunn holdning! Analysen er et varsko for oss alle!
Tor
Posted on 09-feb-10 at 4:47 pm | Permalink
Ing wrote:
Muslimer vill gärna framhäva en dikotomi mellan islam och liberalism, som om dessa två skulle vara ytterlighetspoler. Detta är naturligtvis ren lögn och jag vill varna för att trampa i den fällan. Både islam och liberalism upphöjer nämligen de mest värdelösa av människor till att styra.
Posted on 09-feb-10 at 8:39 pm | Permalink
snublefot wrote:
Muslimene har forstått at kampen for identiteten må føres bredt. Selv maten må kjøpes i de riktige forretningene, mest sannsynlig til en høyere pris enn hva de ville måtte betale på Rema.
http://www.dagbladet.no/2010/02/10/m…ring/10326446/
Hvor mange av våre åndsfeller tar konsekvent slike hensyn i sine liv? Hvor mange innser at aktivisme dreier seg om noe mer enn fakkeltog i byen og flyveblader? Hvor mange ser at våre ideer faktisk krever bevisste valg, prioriteringer og selvkontroll?
Hvor mange har tenkt gjennom og formulert noe tilsvarende det oven omtalte manifestet i sitt eget hode og er beredt på å ta de valgene det innebærer?
De ideer nordisk forfekter er ikke enkle banaliteter som dreier seg om hvilken farge folk har eller hva man skal høre på av musikk. Det er snakk om fundamentale spørsmål som utfordrer den enkelte på alle nivåer i livet. Skal man strekke seg mot disse idealene så innebærer det på mange områder et fullstendig brudd med det bestående og forsakelse av mye av den nytelse tankeløse mennesker velter seg i til fordel for noe større og bedre.
Jeg har uttalt i en tidligere sammenheng at jeg ikke akter å gjøre en dritt aktivisme i år. Det er en sannhet med modifikasjoner. Jeg mener med det at jeg ikke gidder å bruke min tid på kosmetiske tiltak for tiltakenes egen skyld. Jeg kommer til å drive med den aller viktigste form for aktivisme, nemlig systematisk arbeid med meg selv.
Det er kanskje noe flere burde gjøre før de lager plakater og politiske organisasjoner som skal utfordre makten.
Å slutte å være kosher-nordmann krever bevisste valg, tukt og selvkontroll! Det må trenes, som enhver annen ferdighet.
Posted on 11-feb-10 at 1:30 am | Permalink
snublefot wrote:
Et utrolig godt, og for oss livsfarlig manifest!
Disse få setningene vil, om nok muslimer leser dem, forene dem til en formidabel makt med retning og moralsk tyngde.
Bare det å forene folket metapolitisk rundt det muslimsk identitære grunnlaget og moralsk forkaste og utstøte dem som blander seg med og søker aksept og fordeler hos fienden er intet mindre enn genialt. En komplett strategi og retning er definert, med taktiske midler og moralske grenseverdier, uten at det behøves en ledelse eller forvaltning. Allah og Allahs bud er fører og normbærer for aktivismen, en aktivisme som, samtidig som den utfordrer og er synlig, ikke kan slås ned på med maktmidler uten at motparten blir sittende med svarteper i den moralske hengemyra.
Posted on 11-feb-10 at 1:30 am | Permalink
autonom wrote:
Ing, ditt sätt att framställa Islam och muslimer i jämförelse med liberalism är en grov förenkling, som jag misstänker har sin orsak i din antipati gentemot båda dessa mänskliga fenomen. Det enda Islam har gemensamt med liberalism är sin universalism. Jag ser inte ISlam som tro som ett hit, men jag ser de folk och kulturer som bärs med sig Islam till Europa som inte enbart ett hot, utan som inkräktare som det på den ena eller andra sättet kommer att blir en konflikt med i ett mått vanliga människor tyvärr inte tycks fatta, men i sin fruktan börjar ana konturerna av.
Posted on 11-feb-10 at 4:55 pm | Permalink
autonom wrote:
Takk Tor, jeg gjør mitt beste ;)
Vi får håper flere våkner etterhvert når flere roper. Om ikke så våkner de ikke til en røst, men til et skjærende skrik.
Posted on 11-feb-10 at 4:57 pm | Permalink
autonom wrote:
Snublefot, din kommentar er en Kshatriya verdig, med andre ord en kriger, fysisk og åndelig. Det er akkurat den mentaliteten som behøves, at man begynner med seg selv for så å ta med seg det beste av seg selv inn i et idealistisk fellesskap. Samtidig er organisering og samhold absolutt nødvendig, ikke minst om ens ideal skal vokse seg til å bli en mening og ikke bare en utopi.
Det handler om å finne andre individer som fundamentalt ser og søker det samme som en selv, for så å utvikle seg steg for steg som menneske og fellesskap.
Du skriver helt rett:
“Det er snakk om fundamentale spørsmål som utfordrer den enkelte på alle nivåer i livet. Skal man strekke seg mot disse idealene så innebærer det på mange områder et fullstendig brudd med det bestående og forsakelse av mye av den nytelse tankeløse mennesker velter seg i til fordel for noe større og bedre.”
og
“Å slutte å være kosher-nordmann krever bevisste valg, tukt og selvkontroll! Det må trenes, som enhver annen ferdighet.”
Tiden for teori er over, vi kan analysen, vi vet våre fienders strategi nå er det opp til oss å la dette få sin konsekvens i målretted og strategisk handling.
Og apropos:
http://www.dagbladet.no/2010/02/10/magasinet/religion/islam/integrering/innvandring/10326446/
Posted on 11-feb-10 at 6:51 pm | Permalink
autonom wrote:
Snublefot har rett i at dette er et livsfarlig, eller det vil si et veldig godt skrevet manifest, han skriver og treffer innertieren:
“Bare det å forene folket metapolitisk rundt det muslimsk identitære grunnlaget og moralsk forkaste og utstøte dem som blander seg med og søker aksept og fordeler hos fienden er intet mindre enn genialt. En komplett strategi og retning er definert, med taktiske midler og moralske grenseverdier, uten at det behøves en ledelse eller forvaltning. Allah og Allahs bud er fører og normbærer for aktivismen, en aktivisme som, samtidig som den utfordrer og er synlig, ikke kan slås ned på med maktmidler uten at motparten blir sittende med svarteper i den moralske hengemyra.”
Enkelt og forståelig, men og presist formulert. Det er slike en metapolitisk strategi skal virke, lansgsomt, men sikkert over tid, som bølgene som maler og sliper stenene ned til de blir en strand hvor bølgene kan slå inn uten motstand.
Heldigivis som påpeket så er den norske muslimen Lindstad mange steg foran sine ikke-europeiske trosbrødre i strategisk og analytisk tenkning. Det ser man på deres senere aktiviteter som akkurat som Lindstad ser bare er egnet til å øke nordmenns antagonisme mot muslimer, men som skrevt, de flets muslimer i Norge er ikke dypt religiøse og kjemper mest for sin families materielle rettigheter til å leve som parasitter på velferdsgoder skapt av et annet folk de føler seg underlegne ovenfor og derfor hater med tilsvarende intensitet.
Apropos hva som ikke gangner en metapolitisk strategi:
http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3512763.ece
Posted on 11-feb-10 at 6:57 pm | Permalink
zeno wrote:
“forwarned is forarmed”
men de europeiska politikerna kommer fortsätta hävda att de ingenting visste, eller likt chamberlain(”peace in our time”) försöka blidka motsidan med eftergiftspolitik.
på newsmill förs just nu en debatt om att införa sharia i sverige på arvsrättens område…
Posted on 11-feb-10 at 7:19 pm | Permalink
autonom wrote:
Zeno, de “europeiska” politikerna kommer aldrig att ta ansvar, det skulle innebära att de tog ansvar för sina illgärningar, men de vill klamra sig till makten och även agera populister för att rädda sina privilegier och makt. Det är bara en fråga om tid innan parlamentariker talar om restriktiv invandring och att invandrarna måste lära att lyda den liberal-marxistiska demokratins lagar och materialistiska värderingar. Men dessa gårdagens män och kvinnor, dessa “last men” vill inte kunna lösa något annat än kosmetiska och ytliga justeringar, då de kommer att komma alldeles för sent. Det får gå sin destruktiva gång, så får vi som verkar får andra ideal lägga kol i och göra vårt bästa.
Men vi skall inte hänga oss upp i Sharialagar eller teologi eller hur de lever, utan hur vi vill leva, och vilken gemenskap vi vill ha. Att försvara den liberala demokratin är en återvändsgränd.
Posted on 11-feb-10 at 9:08 pm | Permalink
snublefot wrote:
Jeg deler på ingen måter ditt syn på statsminister Chamberlain, zeno, men utover det så har du rett. Europeiske politikere kommer til å hevde at dette ikke kunne forutsees og derved søke å renvaske seg selv fra sitt forræderi mot folket. Men jeg tror mange har misforstått dette som en slags inkompetent unfallenhet og ikke som den bevisste politikk det egentlig er. Målet er destabilisering og fragmentering av de europeiske samfunn. Å skape samfunn der folkelig samhold og solidaritet ikke lenger er mulig på grunn av alle gruppeinteressene. Slike samfunn kan mye lettere manipuleres å styres enn nasjonalstater bestående av folk med felles kultur, tradisjoner, språk, skikker og verdensbilde. Om du ser hva man i dag med en klype frykt og banale og tarvelige argumenter kan få det amerikanske “folk” med på så ser du også Europas fremtid om ikke noe endres.
Tro ikke et øyeblikk at politikerne ikke vet hva de gjør!
Posted on 11-feb-10 at 9:23 pm | Permalink
snublefot wrote:
Jeg tror det i denne sammenhengen kan være nyttig å kaste et blikk Amish folket i USA.
Disse etterkommerne etter strengt konservative kristne sveitsiske innvandrere har klart, mot alle odds, å opprettholde sin kulturelle integritet midt i det amerikanske søplesamfunn. De har som separatister klart å ivareta sine egne interesser, samtidig som de bidrar til storsamfunnet på egne premisser. Så sikre er det på sitt verdigrunnlag og sitt fellesskap at de tillater ungdommen sin å utforske samfunnet utenfor i to år før de treffer et bevisst valg om å forsake dette til fordel for Amish fellesskapet.
Hva er det ungdommen finner så verdifullt i dette arkaiske, strengt religiøse samfunnet som får dem til å forsake konsumsamfunnets herligheter og tøylesløse nytelsesyke etter å ha prøvd det fritt i to år?
Posted on 11-feb-10 at 9:42 pm | Permalink
Blobben wrote:
Islam smutskastas i alla breda medier, på grund av att dessa medier sitter i knäet på den amerikanska och israeliska judiska lobbyn. Mediernas smutskastning får vanliga svenskar att tro att bråkiga arabkillar och muslimsk terrorism är olika uttryck för islam. Men detta är fel. Islamistisk terrorism är inget hot mot Sverige – om vi inte tar på oss uniform och ställer oss på USA:s sida i deras imperialistiska krig för olje-pipelines via Afghanistan, förstås. Och bråkiga invandrarkillar ingår i en etnisk konflikt – inte en religiös konflikt. Om islam har en religiös konflikt med det moderna samhället, så hoppas jag att islam vinner. Islam är vettigare. Om araber har en etnisk konflikt med nordiska folk, så hoppas jag att de nordiska folken vinner. Av samma skäl. Sverigedemokrater och liberaler som sprider islam-hat har samma sionistiska motiv. Inget hat är värt ansträngningen. Det finns inte ont och gott, endast konflikter mellan intressen. Det visa är att hoppas på de vettiga intressenas seger och samarbete. Ett starkt nordiskt folk med en utvecklad form av islam kan vara framtiden.
Posted on 12-feb-10 at 10:08 am | Permalink
autonom wrote:
Ja Zeno, jeg deler Snublefots holdning til Chamberlain, utan at det er diskusjonen her, han forsøkte å hindre at Europa skulle sende sine unge til den slaktebenk han visste at en verdenskrig ville bli og ble.
Ellers skriver Snublefot noe som er veldig viktig:
Selv om ikke som noen later til å tro at alt er detaljstyrt fra ZOG eller hva de nå kaller det, så er hovedtendensen i den politiske og samfunnsmessige utvikling i Vesten og Europa noe som er poltisk villet. Man vil ha One World, en grenseløs verden av individer som skal være bundet sammen rundt liberalistiske og marxistiske materialistiske kjerneverdier, det vil si antiverdier, hvor kultur er underholdnig og identitet er noe som kan byttes som når man kjøper tøy, bokstavelig talt. Idealismen bak dette, for selv om vi ikke på noen måte støtter den, så finnes det idealister blant våre fiender, er at når alle grenser og hinder, og alt som kan knyttes til selektive og ekskluderende identiteter, som kultur., religion og rase, har opphørt å eksistere, skal vi alle være indvider som holder hverandre i hendene i evig fred på jorden. en tanke som er like motbydelig som den er urealistisk, da menneske uten kulturell og etnisk særart bare er et tomt vegeterende skall uten mening og innhold.
Posted on 12-feb-10 at 7:54 pm | Permalink
autonom wrote:
Takk for kommentaren, Snublefot, mennesket som har et religiøst og kulturelt fundament står sterkt, selv i stormfulle og kaotiske tider, som ekempel mked Amishfolket. Selv har vi de såkalte Smiths venner, og til og med antroposofene har (snakker om de som faktisk lever i pakt med denne skolen/åndelige retning) har også lignende samfunn.
Har skrevet litt om parallellsamfunn her:
http://autonom.motpol.nu/2010/01/06/parallellsamfunn-%E2%80%93-lever-de-i-fortiden-eller-fremtiden/
http://autonom.motpol.nu/2007/11/04/fundamentalt-tribale-refleksjoner/
http://autonom.motpol.nu/2007/01/05/tribale-refleksjoner-et-svar/
http://autonom.motpol.nu/2006/12/06/jarna-et-autonomt-ideal/
og
http://autonom.motpol.nu/2006/08/08/autonom-strategi-i/
Posted on 12-feb-10 at 7:56 pm | Permalink
autonom wrote:
Blobben, du har rätt i att mycket av Islamkritiken handlar om att gå USAs och Israels intressens ärende, men samtidigt finns också ett genuint folkligt motstånd gentemot de kulturer som bär fram Islam, inte så mycket de teologiska aspekten som få egentligen känner, utan det kulturella och etniska betingade beteende som många av de muslimska folkgrupper visar här i Norden.
Det erkänner den norska muslimen Trond Ali Lindstad i sitt manifest, men just för att majoriteten av de muslimske folkgrupper inte egentligen är djupt religiösa, utan är bundna till sin familj och kultur, och även påverkat av sitt mindervärdighetskomplex och hat gentemot vita, så fortsätter5 de att bete sig på ett sätt som ökar den latenta motståndet gentemot dessa folkgrupper här i Norden.
För mig finns bara ett hopp och ideal, och det är att de nordiska folken återfinner sin identitet och kulturella självmedvetenhet i sina egna rötter, inte bland importerade Gudar, även om man i flera tillfällen kan sympatisera med andra folkgrupper utomlands, och i förlängningen viljan till att försvara denna med sina liv om så är.
Posted on 12-feb-10 at 8:14 pm | Permalink
Blobben wrote:
Autonom. Menar du att vi skall återvända till asatron? Jag tror inte heller att islam är svaret. Och även jag inser att araberna är de främsta kolonisatörerna av Norden, vilket vi måste svara på med egen mobilisering. Dock tror jag att vi borde använda vår högre medvetenhet som folk till en bättre religion än asatron, en religion som ligger i framtiden, men som ändå närmar sig Gud, familjen, stammen, byn och hövdingen.
Posted on 12-feb-10 at 8:22 pm | Permalink
autonom wrote:
Blobben, jag har ingen tro på att man arkeologiskt kan gräva fram en gammal tro och rekonstruera denna enligt historiska källor. Men de skrifter som finns tillgängliga, sagor, symbolen och myter som tillhör det Norröna arvet, de är en del av en undertryckt religiösitet inom den nordiska människan, och är fortfarande potenta i det kollektiva medvetna om det väcks till live, inte som historia, utan som övertygelse enligt de liv vi nu lever och de ideal vi söker och kämpar för och de urmysterier vi fortfarande och alltid skall söka och er känna. Men det är en process som kräver tro, vilja och övertygelse, och kan inte endast lämnas till teoretiker och historiker.
Men oavsett, vi behöver den religiösa människan i Norden, oavsett tradition så länge den försvarar Nordens rätt till tradition, identitet och suveränitet. Vi måste inse hur små och obetydliga vi är som individen och att det är inom en gemenskap, en tradition, en kultur och genom våra barn vi kan skapa något som närmar sig evigheten.
Men för man drömmar sig bort måste man ta itu med de bittra realiteter som är här och nu. Steg för steg måste alternativen byggas, inte hastigt, utan på ett stadigt fundament.
Fint skrivet:
“….en religion som ligger i framtiden, men som ändå närmar sig Gud, familjen, stammen, byn och hövdingen….”
Posted on 16-feb-10 at 6:30 pm | Permalink